Det handler om å være konsistent, og det handler om likhet for loven. Hvilken presedens hadde det satt om de hadde latt ham av kroken fordi han har bidratt mer til samfunnet enn andre? Hvem skal sitte å bestemme hvem som har bidratt nok på andre måter til at det er akseptabelt å unnlate å betale skatt?

Selvfølgelig har han et valg. Han kunne emigrert til f.eks. statene så fort han var i stand til å betale skatt. Om man skal ha sin del av den Norske kaka, så får man bidra. Og du kan jo si at han har bidratt mye med kunsten sin, men da referer jeg til forrige avsnitt. Samtidig er det et viktig poeng at uansett hvor mange fine bilder og annen kunst som blir produsert i Norge så kan man ikke bruke dette til å bygge veier, skoler, sykehus og alt annet staten driver med.


Og jeg er ikke uenig med at det kan virke som det er mye sløsing og byråkrati i offentlig sektor, men jeg har egentlig ikke peiling på dette, men jeg har fått med meg at det er det generelle inntrykket de fleste har. Ikke det at jeg tror de har gjort så mye mer research enn meg. Men dette er vel helt totalt likegyldig i forhold til spørsmålet om en kunstner bør betale skatt? Så fordi du føler staten sløser med penger, burde vi unnlate å betale staten penger?

Det skulle jeg lett gjort. Av flere grunner.

Den første er at jeg setter så stor pris på det samfunnet vi har i Norge at for min del føler jeg at jeg skylder landet det staten krever, om ikke mye mer.

Det andre er at hva skulle jeg brukt 10 mill på? Tror ikke jeg ville blitt mye lykkeligere. Kanskje jeg hadde skaffet meg en bil, kjøpt bedre leilighet, kjøpt masse kule duppedingser. Hadde sikkert følt meg mye større enn de som hadde mindre. Tviler på at jeg ville blitt noe mer lykkelig. Selvfølgelig har jeg snev av misunnelse da jeg ser folk med masse penger bruke dem på alt og ingenting, jeg skulle gjerne vært rik. Om jeg fikk 5mill eller 10mill så tviler jeg på at det nummeret hadde hatt noen stor betydning for min egen lykke, utenom det første sjokket etter å ha fått et slikt beløp, som kanskje er proposjonalt med størrelsen. Men på lang sikt tviler jeg på at jeg hadde hatt det bedre med meg selv eller andre pga. det.

Det tredje er at det er ulovlig, jeg ville nok levd i litt angst for at mitt økte konsum ville blitt fanget opp av skattemyndighetene. Men enda viktigere, i sum av de to punktene over er det også umoralsk. Jævlig kult å ha masse, da man innerst inne vet at det er på bekostning av felleskapet.

Kanskje jeg er en naiv idiot som holder moral og personlig lykke høyere enn store summer penger. Men jeg blir oppriktig lei meg av at så mange tenker som deg.