Vi vet ikke særlig mye om julefeiringen i norrøn tid, men det er god grunn til å tro at jula i hedensk tid, i alle fall delvis, bygde på offer- og grøderikdoms- tanken. Arbeidet med jorda ble betraktet som en hellig handling og forskjellige forestillinger om magi knyttet seg både til vekstprosessen og til innhøstingen, og selve vekstkraften ble oppfattet som en vette. En mener at en fruktbarhetsfest var del av det som er blitt vår julefeiringen, blant annet kan skikken med å sette ut julenek være en rest av gammel fruktbarhetsmagi. I følge folketroen var julen en fest som var knyttet til jorddyrkingen.

Trolig er julen feiret når slaktedyra var feitest, da kornet var ferdig tresket og alle høstens sysseler var avsluttet. Dette tidspunktet har ingenting med "midtvinter" å gjøre. Selv om tidspunktet kan ha variert noe i ulike deler av Norden, falt jólefeiringen inn under den vest-nordiske kalendernes andre vintermåned - ýlir.

En hadde da høstet inn det en sådde om våren, og bur og kister var fulle av mat som skulle vare gjennom vinteren. Ved denne festen ble juleølet signet til árs ok friðar - dvs. skåle for vekst, grøde, godt år og fred i videste forstand.

Denne hedenske rituelle øldrikkingen levde videre i kristentid, slik vi kan lese i kristenretten i den eldre Gulatingloven og tilsvarande påbud i den eldre Frostatingloven, hvor lovene viser oss at det er snakk om flere fester og at julefeiringen begynte på et tidligere tidspunkt enn i dag.