Var selv en ungkar som fikk et halvseriøst forhold med en dama. Etter et år ble hun plutselig gravid. I denne perioden fungerte forholdet ekstremt dårlig og vi var vell egentlig passelig ferdige med hverandre. Har personlig aldri hatt lyst på unge, men etter ungen ble født angrer jeg ikke et sekund på at jeg valgte å bli og støtte dama.
Er helt fantastisk, og blir bare mer og mer glad i ungen for hver dag som går.

Forstår at dette er en litt annen situasjon en kompisen din sin. Ettersom jeg mest sannsynelig kjente dama bedre enn kompissen din kjente sitt muligense "one night stand".

Men om det er kjangs for at det fungerer mellom de to burde hun søke på skole i norge for å få visum (eller noe annet lurt, slik at hun kan komme hit). Så kan de bygge på forholdet mens hun er her.

Ellers er nok abort den beste løsningen, kommer jo mye ann på økonomi selvfølgelig. Men i utlandet har de ofte dårlige støtteordninger for alenemødre.

Er en fantastisk opplevelse å ha en unge. Å dette kommer fra en 20år gammel ungkar som aldri i sitt hele liv hadde lyst på unger

Vurder situasjonen opp og ned før man eventuelt velger og bare se vekk og ditche både kjerringa og ungen.