Språk er en fascinerende greie, det som vanskeliggjør en slik diskusjon er at det finnes veldig mange aspekter av språk. Å ha et språk - eller rettere sagt ord for ting - forenkler kommunikasjon, men det er ingen forutsetning. På samme måte som du kan huske en ting selv om du ikke vet hva den heter kan du kommunisere uten ord.
Videre vil det være forskjell på å ha et skriftspråk og et talespråk. Bla. mange stammespråk har ikke noe skriftspråk, og det er ikke så lenge siden folk flest ikke kunne lese og skrive. De hadde likevel ingen problemer med å kommunisere.

Det er neppe mange som tenker rent i ord, derimot vil man ofte tenke i bilder og assosiasjoner. Dette er også prinsipper som benyttes i hukommelsestrening. Mange av ordene vi har er heller ikke nødvendige, men de utvider språket og gjør det mindre utsatt for misforståelser. Tegnspråk går motsatt vei. Der kutter man mange hjelpeord, fordi det er nødvendig å være effektiv siden det tar lenger tid å forme et ord med tegn enn å si det. Et eksempel kan være "Jeg skal gå til byen" som i tegnspråk kan settes sammen av "Jeg", "Gå", "Byen". Man må da ta den presise meningen basert på sammenhengen.

Det er også en sammenheng mellom språk og "utvikling". Blant annet var det mange oppdagelser innen matematikken som først ble mulige når språket hadde utviklet de nødvendige begrepene. Se bl.a. "Matematikkens historie" av Audun Holme. Et banalt eksempel vil være at uten et begrep for avstand vil det være umulig å forholde seg til fart - som jo er avstand / tid.