Hvem skal bestemme om bestemor skal dø.
Det er et godt spørsmål, men jeg deler Slashdots "kyniske" synspunkt og argumenter.

Et annet interessant spørsmål er det etiske aspektet ved selve dødsleiet, hvordan skal man dø?

La oss si at en gammel og dement person får slag.
I dette tilfellet er det nesten 100% sikkerhet for at vedkommende aldri kommer til å komme seg på beina igjen, eller klare noe som helst.
Denne personen kommer til å ligge på sykehuset som en grønnsak resten av livet pga. alle problemene med demens som hindrer restitusjon etter slaget.
Et håpløst tilfelle som bare vil koste massevis av penger å holde i live, og det er legene klar over.

Jeg personlig vet om akkurat en slik hendelse som jeg har beskrevet ovenfor.
Resultatet ble at legene kuttet all næringstilførsel, alt foruten vann.
Det tok 18 dager før denne personen regelrett sultet ihjel på et norsk sykehus!

Når noen endelig har fått en slik dødsdom, hvorfor ikke bare gjøre det aktivt og skånsomt fremfor å gjøre det passivt og smertefullt?

Når det er sagt, er dette normal praksis innen slike spesielle tilfeller?