Det er ingen som forsøker å motbevise påstandene dine – enkelt og greit fordi de ikke er motbevisbare, eller falsifiserbare som det heter. Det er ikke mulig å motbevise de noe mer enn det er mulig å motbevise tannfeen. Alt vi sier er at hvis du mener verden er akkurat sånn og sånn, så bør du kunne argumentere solid for hvorfor du mener verden er akkurat sånn og sånn – hvis ikke driver du med ren gjetning, og sannsynligheten for at du har gjettet riktig er praktisk talt lik null.

Hvordan skal du gjøre det? I begge tilfeller er det kun de subjektive inntrykkene du gjør deg som du sitter igjen med til slutt. Hvis det var mulig å skille spirituelle inntrykk som faktisk representerer virkeligheten godt og de som ikke gjør det, hvorfor har da forskjellige mennesker så totalt forskjellig oppfatning om det spirituelle? Du skjønner vel at alle med religiøse/pseudoreligiøse overbevisninger sier akkurat det samme som deg om å skille mellom de "ekte" og de "uekte" spirituelle opplevelsene, og likevel tar minst flesteparten feil? Saken er at for å komme til bunns i dette må det studeres objektivt. Det er gjort en rekke ganger, og gang på gang kommer man frem til at det er hjernen din som spiller deg et puss. Det er med andre ord ekstremt god grunn til å tro at dine forestillinger om virkeligheten ikke stemmer, så hvis du velger å fremme påstander som går på tvers av all kjent vitenskap forventer vi at du argumenterer for hvorfor vi skal tro på akkurat deg og ikke nestemann som velger å si noe helt annet.

Det virker her som at du prøver å helgardere deg mot kritikk. Hvis vi er uenige og påpeker gapende hull i argumentasjonen så er det vi som er problemet ved at vi stiller oss negative, mens det eneste rette er å åpne hullet i hodet og akseptere det du sier som sant, på tross av logiske brister og mangelfulle argumenter? Du er tilsynelatende ikke villig til å prøve en gang, noe som kan antyde at det kanskje ikke eksisterer noen argumentasjon i det hele tatt, eller at du er klar over at den ikke er spesielt overbevisende.