Sitat av
Bearass
Ordet "Gud" har en spesiell klang med spesielle følelsesmessige tilknytninger for forskjellige personer. Jeg mistenker at du har svært negative assosiasjoner til ordet Gud - og at du derfor ikke makter å se utover dine egne negative følelsesmessige tilknyttinger til ordet - og dermed misforstår millioner av mennesker. Jeg mistenker at dette er tilfellet for svært mange ateister.
Jeg forstår hva du sier: Gud er et "vesen/ånd/kraft" - og dette er du sikker på er noe av det samme som julenisse/aladdin. Også disse begrepene "vesen/ånd/kraft" er diffuse begreper.
Mange av de store monoteistiske religionene f.eks er klar på at Gud ikke har noen form - at Gud ikke kan sammenlignes med noe - ergo blir man nødt til å utelukke julenisse/aladdin/supermann metaforer.
Noen kan si at Gud er overalt, at Gud er i menneskers hjerte, at Gud skapte universet ut av ingenting. Kan en julenisse være overalt, samtidig som julenissen er i menneskets hjerter samtidig som julenissen skaper universet ut av ingenting, samtidig som julenissen er evighet, uendelighet, grenseløst, og samtidig som julenissen er sannhet, kjærlighet, tilgivelse?
Poenget mitt: Du kan ikke forstå Gudebegrepet ved å snevre det inn på den måten du gjør. Du kan forstå hva visse kristenfundamentalister og 3 åringer mener med ordet Gud ved å klamre deg til et barnslig og ufullstendig gudebegrep - du lukker samtidig ørene for millioner av oppegående mennesker.
Jeg tror du blir nødt å ta av seg dine empiriske briller og bevege deg dypere om du vil prøve å forstå hva millioner av mennesker kan måtte mene med et gudebegrep. Jeg er ikke sikker på om du i det hele tatt ønsker å forstå dette Gudebegrepet. Istedet for å forstå så forkaster du et slikt mere diffust gudebegrep som bullshitt (selv om jeg viser at det slett ikke er noe uvanlig å definere Gud som utenfor menneskers fatteevne)
Du kan altså ta hvilket som helst adjektiv, kaste det avgårde og det fester seg på GUD. Diskusjoner gjøres best med logikk og fakta, ikke tro og personlig overbevisning.
Diskusjonen går ikke ut på å forstå gudebegrepet, men å få deg til å forklare det på en forståelig måte. Sålenge ikke alle godtar slike diffuse svevende forklaringer, vil det alltid være et kjempeskille mellom de som tror og de som vet. Det er vel her jeg må gjøre et "leap of faith" for å komme over til den gudsfryktige siden, men jeg klarer ærlig talt ikke det når jeg ser hvor mye elendighet menneskene; barn av gud, gjør mot hverandre og planeten de har fått utdelt. Også alt for ofte i guds navn (det må være no ironi her)
Grunnen til at millioner av mennesker klamrer seg til gudebilder er at de vil ha noe større å tro på, noe trygt og forutsigbart å lene seg på når de har det vanskelig. De vil at livet skal bety noe mer enn hva vi fyller i selv og det har jeg full forståelse for, hadde jeg vokst opp i ei hule i afganistan hadde jeg sikkert vært religiøs som bare pokker.
Jeg ser mange positive sider ved religion, folk samles, streber etter å være bedre mennesker, økt omtanke, snu andre kinnet til osv, men det burde aldri overstyre logikk, fakta eller sunn fornuft. Da får vi hellig krig og det er no dritt.
Forresten, ateist betyr at du ikke har noen religion, ikke at du nødvendigvis er motstander av all religion. De er ikke en slags anti-krist selv om de har lett for å gi det inntrykket når de ikke automatisk sluker at gud er i alt, gud er inni deg, gud er omtanke og svie osv. Kristne er ingen "underdogs" og det ser lattelig ut når kristne prater om å føle seg støtt og forfulgt av ateister. Hvis de kristne er så jævla sikre i trua si burde de vel bare le av de idiotiske uopplyste ateistene istedet for å innta offerrollen så kjapt. Ikke gi inntrykk av at du tror mer enn du faktisk vet du gjør, i min bok blir det blasfemi.
Sist endret av Bothrops; 19. mai 2011 kl. 12:51.