For å sitere meg selv fra en tidligere tråd:

"Den filosofisk og åndelig interreserte kan også tenke at bevisthet finnes i universet - det finnes jo i insekter, dyr, mennesker. Den økologisk interreserte ser at vi er endel av en helhet. Vi er ikke adskilt fra resten av verden/skaperverket.

Den meditative kan også finne et sted i han selv hvor det er fred og harmoni og hvor noe evig og kjærlig og uforanderlig synes å hvile, til tross for hva som måtte skje i den ytre verden.

Noen velger å kalle dette for Gud.

Og den klassiske: Gud er i menneskets hjerte.

Det trenger faktisk ikke værre enn som så."

Gud som supermann/julenisse er som regel milevis unna hva de fleste oppegående religiøse mennesker mener med ordet Gud.

Gud som skapende kraft, som kilden til moral, renhet og kjærlighet, Gud som sannhet, Gud som det "evige" i en selv - er ofte nærmere sannheten.

Man kan selvsagt diskutere om det er klokt å bruke ordet Gud i våre dager - det er unektelig en kilde til store misforståelser - det viser seg gang på gang i tråder om Gud som blir laget her på forumet.