tatt et par dager med filosofering rundt det å dø, bli komfortabel med tanken, og deretter be om forståelse fra mine nærmeste om reisen jeg skal begi meg ut på.

hvor, vet jeg ikke.
muligens begir jeg meg ut på en søken etter en sjaman i nærheten av Nord-Amazonas som kan hjelpe meg psykisk mtp. det å dø.

jeg har vært ganske heldig med penger, så jeg ville gitt disse til mitt onkelbarn for fremtidig trygghet.
personlige verdier hadde jeg gitt til min mor og far, inkl. forklaring hvorfor disse spesifikke tingene er/var viktige for meg.

forhåpentligvis hadde historiene rundt dette levd videre en stund etter jeg var borte.