Jeg tror dette spørsmålet er problematisk å diskutere fordi mennesker tenker ved å kategorisere og assosiere abstrakte konsepter med noe mer håndgripelig, eller bryter det ned til noe som er enklere å forstå. Alt vi kjenner til og erfarer er basert vår egen eksistens, så å forestille seg en ikke-eksistens blir utenkelig. Jeg har jeg like store problemer med å forestille meg et etterliv som det å forestille meg en tilstand hvor jeg selv ikke eksisterer.

Personlig har jeg ingen store spekulasjoner om hva som skjer når jeg dør. Jeg har derimot store motforestillinger til de fleste idéene om et etterliv jeg har hørt gjennom tidene. Ikke fordi jeg kategorisk avviser all metafysikk, men fordi jeg har tilgode å høre en forklaring av det hinsidige som ikke reiser langt flere spørsmål enn de besvarer, og at det ikke egentlig foreligger et grunnlag for troen på et liv etter døden utover tanken på en koselig gjenforening med venner og familie(Være seg i form av et nirvana, gjennom reinkarnasjon, el) er litt mer trøstende enn at man simpelthen opphører å eksistere.