Amnesty International kom idag med en sjokk-rapport om situasjonen i Nord-Korea. Over 200.000 politiske fanger sitter i forskjellige konsentrasjonsleirer rundt om i landet. Dette er sikkert bare toppen av isfjellet, da det alltid er store mørketall i slike saker.

De fleste fangene sitter i konsenstrasjonsleire fordi de har ytret meninger som at de ikke er enig i hvordan landet styres osv. Ytringer som i demokratiske land er helt legale. Mange av fangene er også bekjente/familie av den personen som begikk lovbruddet, personer som egentlig ikke har gjort noe galt.

Personer som har overlevd fangenskapet og klart å rømme landet, skildrer de mest uutholdelige forholdene. Fangene starter dagen klokken 4 om morgenen, og er ferdig klokken 8 på kvelden. Etter dette har de også ideologisk lære i 2 timer.

Fangene mangler mat, og det er kun de som oppfører seg eksemplarisk og gjør oppgavene sine som får mat, disse fangene får 200 gram grøt om dagen. Dødeligheten i leiren er kjempehøy og det finnes kilder på at dødeligheten i noen av leirene er på over 40 prosent. Konsentrasjonsleirene har også torturceller hvor personer kan sitte i månedsvis, uten mulighet til å verken ligge eller sitte.

Hvis vi ser bort ifra dette, er det også ufattelig mange mennesker som lever i Nord-Korea som mangler både mat, helsetilbud, utdanning etc utenfor konsentrasjonsleirene. Og hele 25 millioner mennesker lever under propagandaen til Kim Il-sung. Det er heller ingen mulighet for ordinære borgere til å forlate landet.

Så, mitt spørsmål er: Hvorfor hører vi så lite om dette i media? Mennesker andre steder i verden, som heller ikke har det bra, som vi hører mye mer om, har jo nesten luksus-tilstander iforhold til innbyggerne i Nord-Korea.

Hvordan kan verden bare gå videre uten at det blir gjort noe med situasjonen der? Det er jo absolutt Nazi-Tyskland tilstander, hvis ikke enda verre?

Kilder:

Wikipedia - Nord-Korea
Dagbladet - Sjokkrapporten til Amnesty