Jeg skal ramser opp med flere ting som har skjedd:

Badet våres har vært brukt som kjøkken i "gamle" dager, dvs på 1890 tallet, rommet mitt befinner seg ca 3-4 meter fra badet. En kveld våkner jeg opp av en skikkelig matlukt som svei i nesa og var helt forferdelig, det lukta rett og slett som om noen stekte fisk og det ble brent, forklare det med litt humor her, nesten som etter en skikkelig kebabfis under dyna som stinker død og fordervelse rett og slett. Jeg fikk fader meg ikke sovet fordi stanken var uutholdelig, første tanke som slo meg inn var at det kanskje brant et sted nærme oss, eller rundt i huset, fordi det har vært brann i nabolaget før, men lukten av brann og denne lukten var ikke sammenlignbare, men var tross alt rasjonell tankegang. Iallfall så vekker jeg opp mamma og forklarer at det stinker, ho kjenner ikke lukten av noe som helst, fattern våkner opp og ikke heller han kjenner lukten av noe. Irriterte begge 2 ber de meg legge meg igjen og tror jeg snakker i søvne, jeg satt våken til rundt halv 6 tiden med vinduet oppe til jeg sovna igjen.

Ca en uke (pluss minus), senere vekker broren min meg opp midt på natta og sier at det stinker som råttent fisk, jeg gikk inn på rommet hans og der lukta det ingenting, alt virka normalt as usual, mamma står opp, jeg forklarer at han sier at det lukter fisk, ho blei bare stille og gikk og la seg igjen. Lillebror sov på rommet mitt resten av natta. Men det lukta der også sa'n. Vi trodde jo at det kanskje var rotter i veggene som hadde satt seg fast og daua så det passa perfekt å begynne med renovering av 2 etasje, vegger ble revet og alt ble sjekka, ikke en dau rotte eller mus, men derimot masse gamle aviser som fra 1945, og enda flere utydelige brev/aviser ble funnet, det som var ikke så ødelagt ble tatt vare på og resten gikk i søpla.

En annen gang satt jeg opp til sent på natta og så på tv, brått tusler broren min inn og ler, klokka er da rundt 3-4 midt på natta, så jeg fikk litt hetta og ble seriøst pissredd. WTF skjer nå tenker jeg, så sier han stille og rolig: " Det var en mann på rommet mitt, jeg trodde det var deg så jeg sto opp"
Kan helt ærlig med hånda på hjertet si at jeg ikke har vært mer redd i mitt liv en akkurat i det øyeblikket der, jeg har gått innpå rommet hans 2-3 ganger med skokrem og tegna bart på'n for å tulle litt, så han var helt chill og trodde jeg hadde tenkt å gjøre det igjen. jeg kunne jo ikke si til en 8 åring at det spøker her og at det ikke var meg, så jeg sa at han tok meg på fersk gjerning, så fikk jeg han til å legge seg i senga mi og sove videre mens jeg satt og kaldsvetta resten av natta.

Jeg vet at folk grøsser litt kanskje når de hører spøkelses historier eller blir litt redd når noe unormalt som ikke pleier å skje skjer, men det er litt vanskelig å forklare det men når man opplever en stressende situasjon flere ganger så blir man ikke like redd som de første gangene man opplevde det. Kan kanskje sammenligne det å være i miljøer eller situasjoner og venne seg til det og holde hodet klart på en måte, om noen forstår hva jeg prøver å komme frem til.
Iallfall så blir ikke vi i huset like stressa lenger som de første gangene, prøver å overse det litt kanskje...

Jeg skal ramser opp med flere ting som har skjedd:

Badet våres har vært brukt som kjøkken i "gamle" dager, dvs på 1890 tallet, rommet mitt befinner seg ca 3-4 meter fra badet. En kveld våkner jeg opp av en skikkelig matlukt som svei i nesa og var helt forferdelig, det lukta rett og slett som om noen stekte fisk og det ble brent, forklare det med litt humor her, nesten som etter en skikkelig kebabfis under dyna som stinker død og fordervelse rett og slett. Jeg fikk fader meg ikke sovet fordi stanken var uutholdelig, første tanke som slo meg inn var at det kanskje brant et sted nærme oss, eller rundt i huset, fordi det har vært brann i nabolaget før, men lukten av brann og denne lukten var ikke sammenlignbare, men var tross alt rasjonell tankegang. Iallfall så vekker jeg opp mamma og forklarer at det stinker, ho kjenner ikke lukten av noe som helst, fattern våkner opp og ikke heller han kjenner lukten av noe. Irriterte begge 2 ber de meg legge meg igjen og tror jeg snakker i søvne, jeg satt våken til rundt halv 6 tiden med vinduet oppe til jeg sovna igjen.

Ca en uke (pluss minus), senere vekker broren min meg opp midt på natta og sier at det stinker som råttent fisk, jeg gikk inn på rommet hans og der lukta det ingenting, alt virka normalt as usual, mamma står opp, jeg forklarer at han sier at det lukter fisk, ho blei bare stille og gikk og la seg igjen. Lillebror sov på rommet mitt resten av natta. Men det lukta der også sa'n. Vi trodde jo at det kanskje var rotter i veggene som hadde satt seg fast og daua så det passa perfekt å begynne med renovering av 2 etasje, vegger ble revet og alt ble sjekka, ikke en dau rotte eller mus, men derimot masse gamle aviser som fra 1945, og enda flere utydelige brev/aviser ble funnet, det som var ikke så ødelagt ble tatt vare på og resten gikk i søpla.

En annen gang satt jeg opp til sent på natta og så på tv, brått tusler broren min inn og ler, klokka er da rundt 3-4 midt på natta, så jeg fikk litt hetta og ble seriøst pissredd. WTF skjer nå tenker jeg, så sier han stille og rolig: " Det var en mann på rommet mitt, jeg trodde det var deg så jeg sto opp"
Kan helt ærlig med hånda på hjertet si at jeg ikke har vært mer redd i mitt liv en akkurat i det øyeblikket der, jeg har gått innpå rommet hans 2-3 ganger med skokrem og tegna bart på'n for å tulle litt, så han var helt chill og trodde jeg hadde tenkt å gjøre det igjen. jeg kunne jo ikke si til en 8 åring at det spøker her og at det ikke var meg, så jeg sa at han tok meg på fersk gjerning, så fikk jeg han til å legge seg i senga mi og sove videre mens jeg satt og kaldsvetta resten av natta.

Jeg vet at folk grøsser litt kanskje når de hører spøkelses historier eller blir litt redd når noe unormalt som ikke pleier å skje skjer, men det er litt vanskelig å forklare det men når man opplever en stressende situasjon flere ganger så blir man ikke like redd som de første gangene man opplevde det. Kan kanskje sammenligne det å være i miljøer eller situasjoner og venne seg til det og holde hodet klart på en måte, om noen forstår hva jeg prøver å komme frem til.
Iallfall så blir ikke vi i huset like stressa lenger som de første gangene, prøver å overse det litt kanskje...