For å unngå å bli voldtatt, må jeg passe meg. Jeg må bruke løse, lange pologensere. Jeg må holde meg hjemme etter at det har blitt mørkt om kveldene. Jeg må holde meg unna alkohol og narkotika, og først og fremst må jeg holde meg unna menn. Ellers kan jeg risikere å bli voldtatt, og det er altså da delvis mi skyld.

Jeg synes det er skummelt å måtte leve i konstant frykt. Om jeg er på fest og drikker en pils for mye, eller om jeg har på meg et kort skjørt, burde jeg på ingen måte måtte bekymre meg for hvorvidt noen kommer til å voldta meg eller ikke. Voldtekt er på ingen måte greit! Mange av dere sier at offeret aldri er skyldig, men at man uansett kan innføre tiltak for å minke sjansen for å bli voldtatt. Dette er heilt på trynet. Dere sympatiserer med overgriperne, bekrefter at stakkars menn som blir desperat kåte av å se lettkledde, fulle jenter, må forventes å overgripe.

I diskusjonen kan det være greit å huske at voldtekt av menn er et stort, økende problem. Synes dere det er greit også? Om en gutt går halvfull hjem fra fest med halvåpen skjorte og blir voldtatt, er dette noe han kunne ha forhindra?

Jeg er ikke naiv. Jeg veit sjansen for å bli voldtatt øker om man står halvnaken i Oslo sentrum midt på svarte natta. Jeg har sett statistikkene. Men det at så mange her meiner at voldtektsproblemet løses enklest om jeg holder meg hjemme, fullt påkledd, kontra det å fakke gjerningsmenn/-kvinner, sjokkerer meg. Med den innstillinga som så mange tydeligvis har, er det ikke rart ofrene kvier seg for å anmelde voldtektssaker.

Makan.