Sitat av
Katalysator
Må man virkelig tenke tanken "Lurer på hva det der smaker?" for å faktisk føle en nysgjerrighet over smaken?
Jeg tenker ikke det før jeg smaker.. Jeg ser maten, føler meg nysgjerrig og smaker(uten noen form for indre dialog). Dialogen kommer som oftest etterpå i form av "Det var fælt/godt", ser likevel ikke behovet av den dialogen heller(men den kan jeg ikke kontrollere), for man vet det uten at man trenger å si det til seg selv...
Jeg har ikke en slik indre monolog hver gang jeg spiser noe, men enkelte ganger kan jeg. Feks om jeg, i et blad, ser en matrett jeg aldri har spist, kan det godt tenkes at jeg tenker ordene "hva smaker det der montro". Ikke bare et bilde av selve retten.
At du ikke har en indre monolog er for meg svært merkelig, og jeg grenser til å nekte og tro på det.
Eksempel: du kutter deg en brødskive, og åpner kjøleskapsdøren for å se etter pålegg. Du har ikke helt bestemt deg for hva du skal ha på, og et par-tre ting er tenkelige alternativer. Har du da ingen annen tankegang enn det du ser på til en hver tid? Tenker du aldri noengang "mm ost!" eller "kanskje skinke"? Det er i så fall meget uvanlig.
For meg betyr en slik indre monolog (for i mitt hode er det kun meg..) at jeg reflekterer og tenker. Cogito ergo sum etc.