Jeg er ateist, men jeg er ikke i mot religion og livssyns opplæring. Når jeg gikk på ungdomsskolen var det Kristendom og Livssyn i timeplanen, nå er det religion generelt og livssyn. Det jeg vil fram til er at man blir da på ingen måte pusha på en religion idag i skolen, man lærer om de religioner og livssyn som finnes og har vært. Det er historie, og det er viktig for å skjønne mer av hva som har foregått og foregår i verden i dag. Man blir da ikke muslim selv om man har prosjekt om det i skolen?

Det TS sier om hva foreldrene sier til sine barn er helt vanvittig, og jeg lurer på om egentlig foreldrene faktisk tror på dette?

Har lest/skumlest gjennom hele tråden og ser at det på nesten hver eneste side blir diskutert evolusjonsteori, himmel og helvete og slike ting. De fleste som går på gata og har store forhåpninger om å frelse meg eller whatever, kan jeg slå av en prat med, bare fordi det er gøy (eller sjukt irriterende) å diskutere med de, eller at de ikke vil gå når jeg sier de skal gå. Du kan komme med argument på argument, og du drar opp evolusjonsteori-kortet, og etter å ha diskutert om denne teorien er et faktum eller ikke, drar de denne: "Ja greit, kanskje evolusjonsteorien er et faktum, men HVEM skapte denne? Jo, Gud!" Plutselig skifta de helt tenkesett og ble teistiske, bare fordi de ikke har noe bedre å komme med!

De fleste kristne (jeg møter på i hvertfall) tenker ikke så veldig mye på himmel og helvete, men mer på det åndelige med sjel og slike ting. Man kan si til de at alt av følelser og slike ting er på grunn av kjemi i hjernen, men de sier da "ja, og hvem skapte denne kjemien, sjela di og blabla? Jo, Gud!"

Det er helt fascinerende hvordan religiøse egentlig bare har en frykt for å ikke vite. De må ha noe uforklarlig å tro på, som ingen kan bevise, for å forklare naturlige fenomen, som mennesket i alle år finner mer og mer ut av.