De barna vokser opp og tilegner seg en kritisk tankegang etter hvert. De kommer til å være i stand til å reflektere rundt Guds eksistens like mye som meg og deg. Hvorfor er det så ille å vokse opp i et kristent miljø egentlig? Slik jeg ser det har vi ikke mange andre instanser der man konsekvent lærer å ta vare på hverandre og leve etter spesifikke (svært gode sådan) regler. Jeg har forsåvidt til gode å se mennesker komme dårlig ut av å vokse opp i et kristent hjem, med mindre man på død og liv skal peke på troen og kalle det negativt.

Å vokse opp i et kristent hjem er selvsagt ingen garanti for å komme godt ut her i livet, men et jevnt over godt grunnlag vil jeg påstå.

Analogien er faktisk mer fulltreff enn den var ment som da den ble skrevet. Gud er i mange tilfeller minst like virkelig for et individ som pappkassa. Prøv å forstå at i mange tilfeller er forholdet mellom individet og Gud en definitiv sannhet. Mange er så sterke i troen at spørsmålet om Gud eksisterer ikke stilles. Det er da individets virkelighet som betyr noe, eller?

Det er dessuten langt på vei modig å blankt avvise Guds eksistens. Siden nærmere 4 milliarder mennesker her på kloden tror på enten Gud eller Allah (eller iallfall er tilhørere av de respektive religionene), ville jeg kalt de langt mer virkelige enn, tja, la oss si... deg?