Utrolig trist å lese første posten her, og at så mange hiver seg på. Vit at du/dere lever i et samfunn der vi har alt. Vi har alle muligheter til å lede fullverdige liv. Relativt få har behov for å hvile seg på at det finnes noen (en gud) som våker over og passer på oss, uansett hva som skjer. Det er en trygghet mange ikke lenger behøver i vårt samfunn. Vi ser oss ikke lenger rundt etter overnaturlige makter som vi finner trøst og forståelse i. Religion blir ofte overflødig i det man er fornøyd med det man har rundt seg.

Situasjonen er derimot en helt annen i store deler av verden. Religion står spesielt sterkt i de delene av verden der folk ikke har mye annet. Så hvorfor skulle ikke de få ha religionen sin? Skal vi ta fra disse stakkars folkene det eneste som betyr noe, bare fordi vi har "bevist" at det ikke stemmer? Hvorfor i pokker skulle noen ville være å ondskapsfulle? Ville dere tatt fra uteliggeren pappkassa han kaller et hjem, bare fordi det ikke er din definisjon på et hus?

Dere snakker om at religiøse prakker sin religion på andre, men hva er det ateister gjør? "Nei, Gud finnes ikke, det er fakta!". Ja vel, fullt mulig det, men hvorfor er det så jævlig viktig at INGEN skal få tro på noe som helst guddommelig? Om man er lykkelig troende på noe, så hvorfor ikke? Jeg ser virkelig ikke skaden i det.