Religion går i hvert fall så langt som 100 000 år tilbake – 40 000 år før utvandringen fra Afrika. I en slik sammenheng blir "lover" rimelig diffust. Grupperinger av mennesker hadde nok sine interne regler å følge, men disse var nok rimelig grunnleggende og på et helt annet nivå enn hva du kanskje forbinder med lover – man hadde for eksempel ikke skriftspråk før ca 3000 år f.Kr, og det er usikkert i hvilken grad det talte språk hadde utviklet seg for 100 000 år siden, så dette var i så fall kun en form for interne enigheter for sosial atferd i mindre grupperinger.

Begge disse utsagnene er sterkt tvilsomme, og jeg har sterke tvil til at du klarer å forsvare de.

Er det positivt..? Jeg ser ikke resonnementet ditt i det hele tatt. Du starter med å si at religion var viktig for oss, men ender med å si at folk ble fordømt til evig fortapelse og måtte leve i frykt, undertrykt av religiøse overhoder?

Nå må du gi deg. Det er milevis fra å kritisere noens religion til "å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres religion eller livssyn".

Jeg er enig i at det er for drøyt å kalle moderat religiøs oppvekst for barnemishandling, men dette er å forenkle for mye. Saken er at man ikke kan se det fra familiens ståsted, for da er alt rettferdiggjort. En person som slår barna sine som et ledd i oppdragelsen vil være helt uenig i at dette er barnemishandling, og vil kanskje si at det å ikke ha streng disiplin er barnemishandling – det betyr ikke at han "har like rett som alle andre".

Virkeligheten er sannheten. Det finnes ingen "din og min sannhet". Enten eksisterer julenissen, eller så gjør han ikke det, og det er uavhengig av hva folk skulle velge å tro om saken. Derfor benytter vi oss av en rekke metoder vi vet fungerer for å finne ut av hva som er virkelig og ikke.

Feil logikk. Freuds utsagn gjaldt de psykologiske prosessene som kan forklare folks tro på en gud – altså at følelser av skyld og usikkerhet kan manifestere seg som en tro på en ikke-eksisterende entitet som skal balansere følelseslivet – og var ikke i seg selv en tro på Gud. Altså er argumentet kun en billig triksing med ord for å få utsagnet til å feilaktig fremstå som selvmotsigende.

Hårreisende feil logikk. Hvorfor skal det påståtte faktum at bevissthet og tanker har kjemisk opphav gjøre at du ikke skal høre på evolusjonsbiologen?

Det er totalt og fullstendig noe helt annet. En persons hudfarge er ikke basert på feilaktig logikk og løse magefølelser. Det er dessuten ikke snakk om å dømme noen som helst, men å kritisere religionen og deres valg om å følge den. Man kan kritisere menneskers politiske syn, moralske syn eller favorittsportslag, men ikke menneskers religion? Det henger ikke på greip, og det er like mye vår rett til å kritisere religion gjennom ytringsfriheten som det er din rett å tro på en eller annen gud gjennom religionsfriheten.

Han kan nok få beholde pengene sine, fordi det er ikke sånn vitenskapen fungerer. Vitenskapelige hypoteser er falsifiserbare, som vil si at de kan motbevises. Det vil si at denne amerikaneren alltid kan si at selv om bevisene peker i den retning, og ingenting har blitt funnet som motbeviser den, og nye bevis hele tiden bekrefter tidligere prediksjoner, så er det ikke en hundre prosent bekreftelse. Men teorien er av de alle best fastslåtte vi har. Det er virkelig ingen tvil om evolusjonsteorien er riktig.

Tvert i mot er det du som har misforstått. Jesuittene stilte seg sterkt mot Galileo etter hans utgivelse av The Assayer. I tillegg fremmet de ikke et heliosentrisk verdensbilde, men Tycho Brahes geo-heliosentriske system, også kalt det Tychoniske system, hvor sola feilaktig er påstått å gå rundt jorden, mens planetene (utenom jorden) skulle gå rundt solen. Dette systemet hadde de tidligere kritisert og avfeid som feil, men siden observasjonene deres stemte overens med Galileos måtte de gå vekk fra geosentrismen. Paven du nevner Galileo var venn med, Pave Urban VIII, var også paven som dømte han til fengsel på livstid, som ble sonet i form av livsvarig husarrest.