Min første triprapport, på min første trip. Håper den ikke blir for lang, men dette var min trip

En solstrålende høstdag bryter frem, dagen før har jeg vært ute og plukka flein som har ligget til tørk i løpet av natten.
Det er andre helga i september.
Jeg har huset for meg selv fra klokka 10.30 og med straks familien har forsvunnet finner jeg frem soppen, nøyaktig 44 stk.

Lenge har jeg gledet meg til å kunne ta en trip og jeg har lengtet etter høsten.
Hadde tenkt å ta en trip i fjor høst, men fant aldri nok sopp. Så jeg har istedet brukt tiden godt til å sette meg godt inn i hvordan den magiske soppen fungerer. Nå for jeg for første gang virkelig erfare den.

Anyway, jeg finner frem soppen og putter den oppi en blender sammen med litt appelsinjuice.
Soppsmoothie, smaker ikke fryktelig godt (dog heller ikke ille).

Det tar ca en halvtime så begynner jeg og merke små latterkuler komme. Jeg går ut i gangen og titter meg i speilet, legger merke til at pupillen varierer mellom å være stor og liten.
Vandrer opp på rommet mitt igjen og setter meg foran PC'en, setter på noe behagelig musikk (Yes med «Tales form topographic oceans») jeg merker at trippen er på trappene og kommer snikende innpå meg.

Jeg lurer på hvordan UV-lyset jeg har stående på rommet vil være, og skrur det på, fantastisk, tar et selvlysende kors jeg har hengende på veggen ned og legger det under lyset (ja, jeg er kristen).
Så legger jeg meg ned foran lyset med et papirark så jeg kan skrive ned tankene jeg får.

Det går opp for meg hvor svake vi mennesker er og at vi trenger hjelp fra Gud.
Tankene spinner mye rundt det åndelige.

Etterhvert finner jeg ut at jeg skal gå ut en tur.
Jeg tusler meg opp i skogen og fargene har aldri vært vakrere, man føler seg på en måte så i et med naturen. En skurtresker kjører forbi på et jorde, og det høres ut som motorbrummingen har fått sorround-panorering.
Tankene går mye på hvorfor ting er som det er, men det er som om at samtidig med jeg tenker spørsmålene dukker svarene opp i hodet, som et supermenneske som plutselig forstår alt...

Jeg skjønner at soppen er nøkkelen for å forstå Gud's skaperverk, men siden det er så mange mennesker som ikke er klare for å forstå sannheten er soppen ulovlig.
For meg selv tenker jeg at slik skulle jeg hatt det for alltid, det er så fantastisk. Så skjønner jeg at det også er en av grunnene til at soppen er ulovlig, hvis ikke hadde ingen fått gjort noe i samfunnet, for alle hadde bare tura...

Jeg skjønner hvorfor gresset er grønt (ja, jeg vet om fotosynthese og klorofyll, men hvorfor akkurat grønn??), fordi Gud rett og slett syntes det var en fin farge, selvfølgelig er det slik!

Når svarene dukker opp så virker det liksom helt naturlig at det er slik det henger sammen.

Jeg tusler hjemover fra skogen og i skogkanten ser jeg det ligger søppel slengt.
Det virker liksom helt feil sammen med de klare naturfargene og ødelegger liksom hele helhetsinntrykket.
Derfor er det teit med søppel!

Så går turen forbi barneskolen, jeg nyter de vakre fargene på skolen, og ser plutselig en fyr som står med en stige og pusler med et vindu, så jeg går bort å spør hva han holder på med.
Stemmen høres rar ut. Mannen forteller at han er fra kommunen og skulle lukke et vindu som sto oppe. Så jeg blir stående litt og titte på han, før jeg tusler videre.

Vel hjemme igjen husker jeg på at jeg hadde lovet fattern å kjøpe inn til middagen, så jeg tar turen bort på kjøpesenteret.
Jeg synes det er rart at folkene her skal kjøpe seg en masse ting, hvorfor trenger de det?
Det blir fundert over at alle må bidra i samfunnet for å holde hjulene i gang, «man kan ikke bare ta og ta og ta», og den frasen kjører i hue mitt flere ganger.

Himlingen på kjøpesenteret er veldig fin, og har gode kontraster, som jeg aldri før har tenkt over.

Jeg kommer meg hjem og får roa meg litt og skjønner at jeg kanskje burde hjelpe litt mere til hjemme. Trippen ebber ut.

Så kommer min far hjem, vi lager middag og jeg er litt ør i hodet.
Men jeg har hatt en nydelig, lærerik dag. Så er det deilig å bruke kvelden på å se film sammen med fattern....