Jeg er en person som har en helt grei kompetanse innenfor evner som interesserer meg - alt annet sliter jeg ekstremt mye med. Videregående skole for meg var ganske tøft. Jeg kan med god samvittighet si at jeg ikke er en smart person, men jeg kan også si at jeg ikke er dum. Videregående for meg var et helvete. Man gikk fra ungdomskolen (som var utrolig enkelt) til videregående, og forskjellen - for min del - var alt for stor. Jeg gikk generell studiekompetanse, og når jeg kom meg til det tredje året, så føltes det ut som om fagene ble altfor spesialisert. De gikk så dypt ned i faget at man skulle tro man hadde videreutdannet seg i akkurat det faget, og det er helt feil.

Når man videreutdanner seg i et fag, så bruker som regel personer å velge fag som de har en viss interesse for, og mesteparten klarer seg helt fint - for det er noe de liker å utdanne seg i, og de får det rett i hodet. Videregående burde ikke gå for dypt i et fag, da vil jo bare resultatene synke, for det er ikke så mange som har interesser for mer enn to fag. For litt siden fikk vi heldagsprøve i biologi, og oppgavene bestod av gamle eksamensprøver som rangerte fra 2004 til 2009, og der kunne man lett se at prøvene fra 2004 var utrolig enkle, helt til man kom til 2009, og da begynte oppgavene å bli mer spesialisert. Videregående går bare dypere ned i et fag for hvert år som kommer, til slutt står man fast - sånn som meg.

Beklager leifer, har dysleksi, og brukte 30 minutter på bare denne posten! ._.
Ny på forumet forresten, hei!