Jeg var på flyplassen i Italia da jeg fikk øye på en dame som satt å gråt fryktelig i et hjørne. Jeg fikk så vondt av henne at gikk bort å spurte om det gikk bra med henne, og slo av en liten prat. Det viste seg at hun nettopp hadde fått vite at sønnen hennes på 17 år var blitt utsatt for et drap på åpen gate i Barcelona. Jeg satt meg ned med henne og pratet i sikkert 2 timer. Etterpå fulgte jeg henne hjem til huset hennes, da hun ikke var i stand til å gjøre noe som helst. Jeg har aldri sett en person så glad, og hun sa at hun følte seg mye bedre etter at jeg kom bort til henne da hun ikke hadde noe familie eller venner i Italia. Jeg følte meg dessuten også veldig mye bedre!