Det er forskjell på oss på nFF, det tror jeg vi alle kan være enige om. Spesielt kommer dette tydelig frem i en del tråder her inne på rusmiddelforumet. Folk kommer hit fra ganske forskjellige miljøer, og med ganske varierende perspektiver og holdninger til bruk av rusmidler. Det er jo greit nok, det er ingen som har monopol på hva som er rett og galt, og det er også noe av det som er så fint med freakforum. Her kan vi møtes på tvers av miljø og bakgrunn, og diskutere perspektiver med en vennlig innstilling uten at vi nødvendigvis trenger å være enige om alt. Jeg er helt for prinsippet om at man selv får sette sine egne verdier og styre livet sitt deretter, så lenge man ikke skader noen andre enn seg selv.

Allikevel tør jeg hevde at det til tross for alle våre subjektive virkelighetsoppfatninger finnes en objektiv virkelighet på et eller annet plan, som vi alle må forholde oss til. Denne virkeligheten setter visse begrensninger for hva vi kan slippe unna med gjennom bortforklaringer, som for eksempel at det er forskjell fra folk til folk, og at smaken er som baken. Det er enkelte ting som bare er så hinsides dumt at det etter mitt skjønn ikke lar seg unnskylde med lokale normer eller personlige preferanser. I denne tråden vil jeg liste opp noen slike ting. Kom gjerne med bidrag.


1. Sniffing av løsemidler. Det funker bare ikke. Dette har så store skadevirkninger at det rett og slett ikke lar seg gjøre på en forsvarlig måte. På lang sikt vil sniffing av løsemidler løse opp fettvev i hjernen, og påføre brukeren permanente hjerneskader. I tillegg kan det forårsake akutt oksygenmangel og føre til en brå død allerede ved første gangs bruk. Jeg liker å sammenligne dette med å slå seg selv i hodet med en hammer. Ja, det vil føre til en endret bevissthetstilstand, men sammenlignet med skadevirkningene, så er det rett og slett ikke noe å vurdere en gang. Objektiv sannhet? Så nært som man kommer vil jeg påstå.

Det samme gjelder naturligvis alle andre stoffer som har så drøye skadevirkninger at de ikke er til å komme utenom.


2. Injisering av tabletter og urene substanser. Man skyter ikke fargestoffer, bindemidler og skitne planteguffer direkte inn i blodstrømmen sin. Tabletter består hovedsakelig av stoffer som er ment å fungere som bindere, noe som lett kan forårsake tetninger av blodårene. I tillegg kan de inneholde andre stoffer som absolutt ikke bør komme direkte inn i blodet. Tabletter skal gjennom fordøyelsessystemet, enkelt og greit.

Det samme gjelder skitne planteguffer, som for eksempel brun heroin. Brun heroin, som egentlig er en blanding av masse forskjellige stoffer, er på ingen måte steril og kan inneholde millioner av bakterier i tillegg til alle de andre ukjente stoffene. Å skyte dette rett inn i blodet sitt er intet annet enn galskap, og bare fordi heroinistene har normalisert dette innenfor sin subkultur, så betyr det aldeles ikke at dette er noe man kan tillate seg selv å gjøre. Det er så opplagt at det ikke burde være noe å snakke om en gang. Allikevel blir vi konfrontert med saker som dette gang på gang her på forumet.


3. Inntak av ukjente psykoaktive stoffer. Dette er en synd som mange begår, og som jeg selv har begått i mine yngre dager. Å innta et rusmiddel hvis opphav og sammensetning er ukjent er rett og slett uforsvarlig. Hvitt pulver man finner i en stripspose på dassen til et utested, ecstasylignende tabletter man mottar fra fremmede mennesker eller venner med usikre kilder, random legemidler fra bestemors medisinskap, og stoffer man aldri har hørt om før man blir tilbudt det ved en tilfeldighet. Alt dette er soleklart no go.


4. Å kjøre bil under betydelig innflytelse av rusmidler. Dette er så respektløst overfor andre menneskers liv at jeg vanskelig kan se for meg en reell situasjon hvor det kan forsvares. Det måtte i så fall være hvis liv allerede sto på spill.


5. Å gi andre et rusmiddel uten deres samtykke. Jeg vet enkelte synes at det er festlig å kødde med vennene sine på de mest ufine måter de kan tenke seg, men når det kommer til å lure sterke psykoaktive stoffer inn i intetanende individer, så krysser man en solid grense. Man kan aldri vite hvordan noen vil reagere på dette, verken fysisk eller psykisk. Å leke med andre menneskers liv og helse på den måten er enkelt og greit uakseptabelt.


Disse punktene tør jeg påstå er basert på ganske så objektive sannheter. Allikevel kan de selvsagt diskuteres, for selv om det ligger noe virkelig til grunn for dem, så har jeg her tolket denne virkeligheten gjennom mine subjektive moralske verdier og holdninger. En annen person vil naturligvis kunne mene at rusen av lightergass er så god at det er verdt å pådra seg en alvorlig hjerneskade i jakten på den. Og hva skal man si til det? Folk må jo få mene hva de vil. Om noen er uenige i påstandene mine så vil jeg gjerne høre det, men jeg skal innrømme allerede nå at jeg ikke er særlig åpen for å endre standpunkt i akkurat disse sakene.