Godt spørsmål, HELEflaska. Joda, jeg var klar over endel av virkningene i forkant, tror jeg. Altså, da jeg så min mor sitte på sengekanten og snakke til meg, så trodde jeg jo dette var virkelighet, enkelt og greit fordi det så 100% ekte ut. Så hvordan kunne jeg vite at det var hallusinasjon? Mens da jeg f.eks. neste morgen så harer på sparkesykkel i stua og kjøkkenet, så skjønte jeg at det var hallusinasjon, ettersom min logiske fornuft fremdeles sa at dette ikke kunne være virkelighet og at det måtte være hallis.

Senere på mandagen så mistet jeg helt den evnen til å se hva som var hallis, og jeg trodde selv at mennesker og skapninger var ute etter meg. F.eks. teskjekjerringene i vinduskarmen. På legevakten hørte jeg også legesekretæren (en mor av en kompis av meg) kritisere meg og kalle med speedfreak. Dette provoserte meg, og jeg spratt bort til skranken og fortalte henne "hvor skapet skulle stå". Til min fars store fortvilelse og skam (han var med meg). Hun hadde jo ikke sagt dette. Ren vrangforestilling.

Riktig som du nevner; at til tross for viten om plantens effekt, så kan man likevel bare glemme å kontrollere rusen. Iallefall etterhvert. Deleriumet blir for sterkt. I begynnelsen klarte jeg imidlertid som nevnt å kontrollere det litt. Var dette et svar på spørsmålet?