Jeg tror du er inne på noe vesentlig der. Forbrukerteknologien var vesentlig mer begrenset for den generasjonen. Hadde du en komfyr, så hadde du en komfyr. En ny komfyr hadde svært sjelden noen ny "feature" en gammel og fungerende komfyr ikke hadde, og i hvert fall ikke noe som var særlig vesentlig. Og samme med kjøleskap, telefoner, radioer osv. Mens nå får elektronikken nye og forbedrede egenskaper i et forrykende temp i forhold.

TVens historie kan illustrere dette. Det gikk nesten tjue år fra svart-hvitt-TV-sendingene kom i Norge i 1954 til farge-TV kom i 1972. Deretter gikk det vel drøyt ti år før 100 Hz TV kom, uten at det var særlig revolusjonerende og vesentlig for den jevne bruker. Så vil jeg vel tro det gikk ytterligere knappe ti år før widescreen-TVer kom. I 1999 kom plasmaskjermene, og etter det har formfaktor og kvalitet skutt avgårde, og vi har nå HDTV med fem ganger høyere oppløsning enn standard PAL. Man ser altså hvordan teknologiske fremskritt raser eksponentielt avgårde, noe som medfører at produktene foreldes fryktelig raskt. Så raskt, faktisk, at et av forskningsområdene innen elektronikk er hvordan man skal kunne øke effektiviteten til designerne slik at man ikke risikerer at produktet er tilnærmet foreldet før det i det hele tatt kommer på markedet.

Dette, sammen med det faktum at vi nå har råd til å kaste elektronikken i søpla og kjøpe nytt, noe få hadde før, medfører at situasjonen blir slik den er i dag. Det er vanskelig å unngå, men det er også en veldig interessant og aktuell problemstilling.