Jeg sitter her med en litt sånn rar følelse etter å ha sett dokumentaren "Pyramids of Waste" på NRK sine nettsider:
http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/688543/
Planned Obsolescence is the deliberate shortening of product life spans by manufacturers to guarantee consumer demand. It can be be found in iPods, light bulbs, computer printers, clothing... indeed most consumer products last less than it could be technically feasible.
Dokumentaren handler om at elektronikk er bevisst bygget for og kun leve i en viss tid, slik at man selger mer.
Jeg har ofte tenkt på det, alt fra radioer, biler til mobiltelefoner. Jeg har vel nesten aldri hatt en ting som har vart noe spesielt lenger enn en kort periode, og iblant har jeg blitt overrasket over hvor "timet" funksjonsperioden har vært.
Biler nå om dagen blir jo ødelagt bare en ser på de, samtidig som at vi har en britisk kabriolet stående i garasjen fra 1964. Den er like fin som den var ut ifra fabrikk, og går som en klokke! De fleste datamaskiner jeg har hatt har sagt ha det bra etter noen år, og PCene jeg har hatt har kastet inn håndkle på et perfekt tidspunkt med tanke på garanti osv.
Selvfølgelig er det viktig at mennesker har jobb, at vi har servicemennesker og produkter som behøver å fikses, men samtidig er det jo latterlig å tenke på at vi forråtner denne planeten med søppel som bevisst er laget med en spesifikk levetid for at pengestrømmen konstant skal fungere.
Tror du dette er nødvendig for å opprettholde vår levestandard? Jeg mener, de kan sende mennesker til månen eller lande roboter på planeter milliarder av km unna, men å lage en printer eller mobiltelefon som fungerer og fungerer (sett bort ifra oppgraderingshysteriet), det klarer vi ikke!
Tror du det er noe muffins? Og må det være det for å opprettholde økonomien?
Sist endret av tafsern; 1. desember 2010 kl. 15:35.