Nei, du er ikke narkoman. I mine øyne er narkomane personer uten hemninger ovenfor seg selv eller andre. De bryr seg ikke om noe annet enn å få sin daglige dose, noe du bestemt skriver at du ikke har noe problem med å innse, derfor kan jeg med min subjektive mening konkludere at du ikke er narkoman. Det er selvfølgelig narkomane det er synd på, det er synd på alle. Men det er jo også narkomane som velger å være det, og nyter det. Og om du så hadde vært narkoman, hvorfor tenke over det, så lenge DU har det bra med deg selv? Det virker jo som om du har det ganske bra, og om du mot formodning skulle kylt ned på et par piller de dagene du faktisk ikke føler behov for det, så må jo det være lov. Du kompanserer for dine "menneskelige" feil ved å få piller, enten fra lege eller fra det illegale markedet, og det er jo forsvarlig. Men det setter deg ikke noe mer ned enn hvilken som helst annen person uten videre problemer som røyker seg en feit fjone. Du er som en helt normal kis som liker å bli fjern en gang i blant, og det vil jeg tørre å påstå er bedre enn at du er en slaskete faen som bare tenker på seg selv. Du har ingenting å være redd for. Så lenge du har kontroll og kan ærlig innrømme for deg selv når du ikke har det lenger, så burde du bare tenke over livet ditt og smile av lykke. For du har alt du trenger og vél så det. Det med foreldrene dine er jo litt kjett, men det er ditt liv, og det burde de vite bedre enn noen andre, og respektere det. Å sette seg i perspektiv er det noe som heter. Fler folk burde kunne reflektere over livet til andre og godta at ikke alle er som en selv.

Du får pluss i boka mi for at du er ærlig med deg selv.