Poopur tror jeg har et godt poeng med dette at menn ofte blir rørt av følelser som angår fedre. Altså eksemplet har viser til, og noe så banalt som de rørende far og sønn-scenene i Con Air.

Selv sliter jeg med å enten relatere eller leve meg inn i filmer siden jeg veit at det er oppspinn, men noen filmer har jeg også blitt rørt av. Det beste eksemplet på en film som har rørt meg er The Deer Hunter når Nick dør. Det var en rørende scene, ikke fordi han nødvendigvis døde, men fordi hele filmen pekte til dette punktet hele tiden; grusomhetene ved vietnamkrigen. Unge, dumme og uvitende soldater blir sendt ned til Vietnam med lite info annet enn at "det kommer til å bli actionfylt og spennende". Måten USA førte en grusom propaganda som førte til et hav av uskyldige menneskers død er så nydelig vist i Hjortejegeren, og særlig i dette ene øyeblikket i slutten av filmen.

Menneskelighet, som det ellers er alt for stor mangel på.