Jeg er enig med Fetter her. Jeg har et par kompiser som røyker ca daglig. Men dem er begge høyt utdannede, har flott jobb, venner som er nyktre og passer ellers svært dårlig inn i den typiske "stoner identiteten" som Mentalmelt beskriver.

Hadde selv en periode da jeg synes hasj var utrolig kult - og da det å røyke hasj og backpacke rundt i India osv. var en stor del av min identitet. De fleste kommer seg gjennom en slik "ungdoms-periode" uten varige men, og oppdager på et eller annet tidspunkt at å leve i ei hasjtåke ikke er noe å vie livet til.

Men desverre roter noen seg bort - og i mangel på andre interresser så kan det bli svært selvdestruktivt.

Nå hverken røyker eller drikker jeg nevneverdig. Og kan gå i måneder uten å innta noe rusmiddel.

Ser at flere andre har nevnt dette med identifisering med festing og alkohol.

Om man lar være å drikke et halvt års tid trer dette med alkohol og hvor viktig det er for manges identitet svært tydelig fram.

Da jeg nylig begynte å studere igjen så føler jeg dette kommer enda tydeligere til overflaten. Alkohol og festing i alkoholrus er svært viktig for mange menneskers identitet - det er det ingen tvil om.

Selv om det å jevnlig vase rundt i bevistløs alkoholrus er en integrert del av nordisk (u)kultur - så tenker jeg at livet man bedriver i alkoholtåka og identifiseringen med dette livet absolutt ikke er noe mindre destruktivt enn å identifisere seg med livet i hasjtåka. Begge deler kan være svært usmakelig.