Takk mentalmelt, for å spissformmulere noe jeg har prøvd å sette ord på lenge. Er 18, og har sett mange venner falle i denne fella. Har også i det siste fått et helt nytt perspektiv på legaliseringsdebatten.
Tidligere var jeg for legalisering, mest på grunn av min liberalistiske ideologi (kardemommebyloven). Nå føler jeg at jeg har fått et mye mer sammensatt bilde av dette. Det farligste med cannabis er jo forsåvidt ikke de fysiske eller psykiske skadene pådratt av rusbruk generelt. Det jeg ser som en stor del av problemet er samholdet som skapes av illegal rusbruk. Stonere får ofte følelsen av å være "spesielle" ettersom de har forstått noe ikke borgerskapet har forstått. Etter kort tid sentraliseres vennegrupper rundt cannabis, og man samles for å ruse seg. Du har formulert dette så godt at jeg ikke gidder å utdype mer, men poenget mitt er at jeg ser en skremmende likhet mellom kultfenomener og stonermiljø. Litt drøy sammenlikning, men virker som kompisene mine har lagd sport i dette å kunne mest mulig om rusmidler, kjøpe de beste og dyreste bongene, finne de mest originale måtene å røyke på osv. Veldig typisk norsk når jeg tenker på det. Om å gjøre å bli mest mulig fucked up, liksom.

Rus er ikke nødvendigvis en negativ ting, men stikkordet her er ansvar. Alle kan være enige om at det er helt fantastisk å ta noen pils med gode venner ved gode anledninger og kunne nyte en sosial sammenkomst, med alkohol. På samme måte er det fantastisk å ta en joint med gode venner på en varm sommerdag med grilling og bading. Man trenger nødvendigvis ikke å identifisere seg med en ruskultur som overskygger din egen person av den grunn.