For å få gjort det klart hva jeg mener begrepene betyr: Et kapitalistisk samfunn er et samfunn med individuelle rettigheter, inkludert eiendomsrett, der all eiendom er privateid. Et sosialistisk samfunn er et samfunn uten individuell eiendomsrett der all eiendom er offentlig eid.
Sitat av
Nickodemus
Hvis kapitalisme og sosialisme ikke lot seg kombinere, som diametrale motsetninger, ville heller ikke verdens mest robuste nasjonaløkonomier ha fungert så godt som de gjør. Vårt eget land er det mest nærliggende, men ikke det eneste eksempelet på dette. Man skal derimot lete lenge etter eksempler på at kapitalisme eller sosialisme hver for seg, som totalitære, enerådende ideologier har ført til fremgangsrike samfunn.
En kan ikke både ha og ikke ha eiendomsrett på det samme området, så man blander kun ved å ha det på forskjellige områder. Et rent sosialistisk samfunn kan selvsagt utnytte kapitalismen ved å bruke den på steder der sosialisme ikke virker (som f.eks. jordbruket i sovjet etter at de første 5 millionene russere sultet ihjel mellom 1917 og 1921), men kapitalisme vil så godt som aldri kunne utnytte sosialisme. Verdens mest robuste nasjonaløkonomier fungerer så godt som de gjør på grunn av de kapitalistiske delene, og mesteparten av det som fungerer dårlig er de sosialistiske delene. Det mest kapitalistiske samfunnet verden har sett var USA mellom slutten av borgerkrigen og tidlig på 1900-tallet, og du skal lete lenge etter et mer fremgangsrikt samfunn (sett i sin tids kontekst, selvsagt.)
Totalitær kapitalisme er en selvmotsigelse, forresten, i og med at individuell eiendomsrett er en begrensning på statens makt.
Sitat av
Nickodemus
I en tilstand av det vi teoretisk kaller "perfekt konkurranse" må vi se bort fra slike subjektive faktorer, ettersom de ville representere variabler som ikke lar seg behandle matematisk.
Som altså vil si at påstandene dine med dette som argument ikke nødvendigvis har noe med virkeligheten å gjøre.
Sitat av
Nickodemus
Man skal imidlertid ikke se bort i fra at du er offer for massiv hjernevask under mottoet "hele folkets favoritt". Hvis en kapitalist først er stor og mektig nok, er han i stand til å manipulere markedet, herunder også de undebevisste faktorer som masseproduserer smakspreferanser i stor skala.
At reklame virker betviles ikke, men at det kan hjernevaske ellers rasjonelle folk til å kjøpe noe som er verre for dem til høyere pris, spesielt over tid, betviles sterkt.
Jeg kan og berolige deg med at når det kommer til smeltet ost synes jeg Synnøve smaker best, og jeg er derfor sannsynligvis ikke en tanketom zombie som kjøper alt folket påstås å like. Ikke var jeg klar over at «hele folkets favoritt» var mottoet til Norvegia heller.
Sitat av
Nickodemus
Kort sagt: kapialismen gjør folk rike fordi konkurransen på markedet ikke er rettferdig.
Her må du nesten legge frem hva du mener rettferdighet er, for jeg ser overhodet ikke sammenhengen i de to påstandene. Jeg mener rettferdighet er å få det du har gjort deg fortjent til, der hva du fortjener bestemmes av hva andre er villig til å bytte med deg i frivillig handel.
Sitat av
Nickodemus
Dette "incentivet" tilsier også at Rockefeller vil være tilbøyelig til å holde sin arbeidstokk på sultelønn. I et samfunn kjemisk fritt for alt som heter sosialisme, ville dette vært mye enklere enn å "inovere". I de antikke samfunnene hvor produksjonen var basert på slavearbeidskraft, var det tilløp til industrialisering, automasjon og teknisk inovasjon - men alt sammen rant ut i sanden, fordi arbeidskraften praktisk talt var gratis.
Heldigvis, i motsetning til de antikke samfunnene, vil en ikke i kapitalisme eie sine arbeidere som slaver (og eiendomsretten kan utledes fra ens rett til sitt eget liv, ref. John Locke,
Two Treatises of Government). Siden han var mer effektiv kunne han både presse prisen ned fra 58 cent til 8 cent per gallon innen midt på 1880-tallet, samtidig som han betalte sine arbeidere over markedsnivå, samt at han gjorde seg søkkrik. Dette kom hele samfunnet til gode; da selv vanlige familier hadde råd til å opplyse sine hjem for 1 cent timen ble å arbeide og å lese for første gang noe en kunne gjøre også om natten.
Økonomi handler om allokering av begrensede ressurser med alternative bruksområder, og prissystemet har gang på gang vist seg overlegen på dette, med økt velstand som effekt.
Sitat av
Nickodemus
Hvis du betrakter økonomisk fremgang innen rammen av et nullsumm-spill, der du som aktør bare kan ha fremgang på bekostning av andre, er det ikke rart du forkaster sosialismen.
Dette var ikke det jeg mente. Jeg refererte til den gode gamle «knust rute»-tankefeilen, forlengst avslørt av
Bastiat et
alii.
Sitat av
Nickodemus
Bensinstasjoner som har hyggelig betjening og gode pølser, kan selge pølser og kjoskvarer til høyere pris, men ikke bensin. Det er ikke noe problem å kjøpe pølsen ett sted, og bensinen et annet sted. Dette markedet er ett av få der Bertrand-paradokset og perfekt konkurranse gjør seg gjeldende i det virkelige liv. Bensinstasjonene trenger ikke være kliss like, så lenge bensinen er det. Man ser heller ingen prisforskjeller av betydning i dette markedet.
Jo, også bensin. En
rapport fra konkurransetilsynet avslører følgende:
I utgangspunktet forventes det at ubetjente stasjoner skal ha en lavere pris enn betjente stasjoner som følge av et lavere kostnadsnivå. I undersøkelser av prisene i de forskjellige fylkene der det også fokuseres på ubetjente stasjoner og antall konkurrenter innenfor fem minutters kjøretid, støtter dataene denne antakelsen. Ubetjente stasjoner har i gjennomsnitt 22 øre lavere pris enn betjente stasjoner, alt annet likt.
Hadde du hatt rett her hadde ingen kjøpt bensin fra betjente stasjoner da ubetjente kan selge for mindre. Det vi ser er derimot det motsatte, nemlig at betjente stasjoner kan ta seg 22 øre mer betalt for bensin for å gi kundene menneskelig kontakt og kioskvarer.
Sitat av
Nickodemus
I en situasjon hvor fagbevegelsen har monopol på arbeidskraft, vil ikke loven og tilbud og etterspørsel gjelde. Dette skal vi være glade for. Aktørene i markedet vil i så fall tilpasse seg prisen på arbeidskraft som en gitt faktor, og konkurrere under ellers like vilkår. Arbeidsløshet av betydelig omfang finner en gjerne i land hvor fagbevegelsen står svakt.
Det burde være et velkjent økonomisk aksiom at det du subsidierer får du mer av og det du gjør dyrere får du mindre av. Hvis du så gjør arbeidskraft dyrere enn markedsnivå blir disse kostnadene overført tilbake til forbrukeren som så kjøper mindre av det, som igjen gir færre arbeidsplasser, selv om dette ikke umiddelbart gjenspeiles i arbeidsløsheten da arbeidskraft har alternative bruksområder. Det gjør dog økonomien som en helhet mindre effektiv til å gi folk det de vil ha til lavest mulig pris, og demper derfor velstanden til alle, paradoksalt nok også for unionsmedlemmene selv.
Jeg får nevne at jeg egentlig ikke har noe imot unioner
per se, bare når de bruker vold, lovlig (ved at staten truer de som ikke adlyder dem med fengsel) eller ikke (at de hetser streikebrytere, noe som ofte går ustraffet), til å skaffe seg en urettferdig fordel.
Sitat av
Nickodemus
I diskusjonen Sosialisme versus Kapitalisme gjelder det fremfor alt å ha tvisyn. Vi er skapt med to øyne i hodet, for at vi skal kunne se ting fra to sysnvinkler samtidig. Jeg ser med andre ord begge deler, at folk sulter og samfunnsutviklingen stagnerer i land der Sosialismen er enerådende som ideologi, men også at det samme er tilfelle i land der kapitalismen er enerådende. Snarere enn å betrakte de to som diamentrale motsetninger, bør man etter mitt syn betrakte dem som komplimentære motsetninger. Disse to må brynes mot hverandre, ikke holdes adskilt, for den ene ville i det lange løp ikke klart seg uten den andre.
Her må du igjen gi eksempler, for jeg kjenner ikke til ett eneste tilfelle der kapitalisme har ført til noe negativt.