Sitat av
Tjodleif
I mitt syn er det ikke noe galt i å henrette en seriemorder som helt klart og tydelig ser den lille grønne feen som sitter på skulderen hans og ber han gå ut og økse ned mennesker med Gucci vesker.
Hvorfor er det ikke det?
Her er det ikke sjåføren som er grovt uaktsom men heller tullingen som springer langs veien i ninjakostymet sitt mitt på natta. Fotgjengere og syklister har ingenting i veibanen å gjøre. Er sjåføren uheldig og kjører over en slik tulling burde deler av dødsboet gå til å dekke psykiatri/terapi for sjåføren og eventuelle skader på bilen.
Vel, men her motsier/korrigerer du deg selv. Sjåføren har, såvidt jeg har fått med meg, fortsatt begått et drap (som jeg er inderlig glad vedkommende vil bli frikjent for i dette scenariet).
En soldats jobb er jo å sette seg selv i slike situasjoner, og om nødvendig blø og dø for sitt land. Å sette soldater unødvendig i ufrivillig livsfare (dvs sende vernepliktige til Afghanistan, TMBN er frivillige) er en annen sak.
Vel, men da må du spesifisere nærmere hva du mener (:
Noe annet hadde vel blitt feil i en skriftlig debatt?
<3
Spot on! Når andre drar fram nasjonale verdisyn eller tradisjoner i debatten får de det tilbake.
Du mener motparten bruker dårlig argumentasjon, men bruker selv den samme?
Jeg ser ikke noe som helst problem i det å ha en statlig ansatt bøddel i utgangspunktet.
Hvor skulle vedkommende rekrutteres fra? Og: Hva faen mener du med "i utgangspunktet"?! (Irritasjon fordi folk bruker dette uttrykket særdeles mye uten at det ser ut til å passe)
Jeg er heller ikke fremmed for å la den dødsdømte velge metode selv om vedkommende ønsker det.
Dette er noe jeg også har tenkt på. Jeg tipper du mener innenfor visse rammer. ("Jeg vil pules til døde av Dolly Parton!").
Ja, blant annet. Det gir signalet om at vi respekterer våre innbyggeres rettigheter så mye at om du krenker dem nok mister du selv din rettighet til liv.
Men hva om den henrettede er uskyldig?
Her tolker du meg helt riktig. Det finnes absurd mange grunner til at en person bryter lovverket. Derfor mener jeg at etter første sak skal man ha muligheten til å rehabilitere seg, men man skal selv være pliktig til å gjøre det. Staten bør selvsagt tilrettelegge og støtte dette innen for rimelige grenser. Jeg støtter altså individets rett og individets plikt og mener at disse helt klart henger sammen.
Det betyr at har man utført ett mord, blitt dømt og sonet for det er man selv pliktig til å rehabilitere seg selv. Utfører man derimot enda ett mord er det helt klart at man ikke har gjort nok selv til fjerne gjenntagelsesfaren.
Har personen ikke blitt dømt for det første mordet, men blir tatt etter det andre og det bevises i en domstol at vedkommende utførte det første mordet også har vedkommende fortsatt brutt sin plikt til å fjerne gjenntagelsesfaren og bør da kunne idømmes dødstraff.
Jeg har veldig lyst til å gå ut ifra at du mener alt dette i henhold til sinnsfriske personer, men det kan jeg, på grunn av dine tidligere spesifiseringer, ikke gjøre.
Mange vil ikke ha muligheten til å "rehabilitere seg selv", hva enn du legger i dette. Å psykisk rehabilitere seg selv, tja. Jeg ser for meg en todimensjonal persjon som skal forklare tredimensjonalitet. Eneste mulighet jeg ser for at dette er mulig er om vedkommende til tider er "sinnsfrisk" (tredimensjonal).
Dog vil dette såklart variere kraftig fra tilfelle til tilfelle.
Mener du også at en person som myrder noen, stikker av i panikk, og i flukten ser seg nødt til å drepe igjen er skyldig i ikke å ha rehabilitert seg selv?
Husk: Psykologer og psykiatere har en lang utdanning, som vi vanlige dødlige ikke har. Det er lett å synse om fagområdene deres, men kunnskapen de har, selv om den på langt nær er utfyllende, er kunnskap vi ikke har.