Tjodleif: Du sier ikke noe om din holdning til sikring. Så; hva
er holdningen din til det?
Sitat av
Tjodleif
Det betyr at etter første lovbrudd skal man ikke kunne dømmes til døden eller livstid i fengsel. Uansett alvorlighet. Om det så er en sinnsforvirret person som har torturert og misshandlet ett barn til døde. Personen må få en solid tid i fengsel, men også full mulighet for å få behandling for sin sinnslidelse. (Som de mest våkne fort vil se er jeg også for å fjerne alt som heter "gal i gjerningsøyeblikket" fra lovverket, spesiellt i relasjon til alle voldelige lovbrudd.)
Dette er noe som veldig ofte tas opp når det er snakk om dødsstraff. "Om fyren er en gal øksemorder, så.." ja nettopp. "Gal". Det har blitt nevnt flere ganger i tråden allerede. Er det riktig å henrette en person med t.d. en mental lidelse i gjerningsøyeblikket? For jeg antar det er dette, og tilsvarende du mener med "gal i gjerningsøyeblikket".
Kort sagt, etter første hendelse skal man ikke kunne dømmes til døden, etter andre sak er det i mitt syn en fullgod og god straff.
Scenario: Person a blir tatt for nasking, eller noe annet forholdsvis smått, som hærverk eller promillekjøring. Vedkommende blir dømt, soner sin straff og får deretter tilbake friheten.
Person b har ikke blitt tatt for noe slikt. (Om vedkommende har begått handlingene eller ikke er irrelevant i denne sammenhengen).
På samme dag rigger begge en buss hver med eksplosiver, og sprenger denne når den er full av folk.
Etter ditt ressonement blir person a dødsdømt pga. sine tidligere handlinger (promillekjøring/nasking/hærverk/whatever), og person b kan umulig henrettes.
Så forskjellen mellom liv og død for person a var faktisk naskingen, eller hva det nå var.
Saken trenger heller ikke å ha vært igjennom en domstol i mellom sakene for at personen skal kunne risikere dødsstraff for andre hendelse.
Hvorfor ikke det? Da har jo ikke vedkommende fått sjansen til å rehabiliteres. Dette stusser med annet du har skrevet, slik jeg oppfatter det.
De skyldige bak Baneheia saken burde ikke fått dødstraff, bare en solid fengselsstraff, men terskelen for dødsstraff ved lignende gjentagelse burde helt klart være rimelig lav.
Nå er jeg svært nysgjerrig på hvor lav du vil sette denne terskelen. Like lavt som hos person a i eksempelet mitt?
En endelig løsning (høres veldig feil ut når det sies sånn) mot en person som ved flere anledninger har utført grov vold, uaktsomt har satt andre i grov livsfare (ja du leste rett), grov økonomisk utroskap, drap etc. Kort og greit mennesker som ved sine handliger gjenntagende ganger har utført handlinger som går hardt utover medmennesker og ikke har tatt de skritt som er nødvendig for å forhindre gjentagelse.
Å kjøre på en svartkledd person som går rundt uten refleks midt på natta er også drap, og kan skje ~hvem som helst om svingen er uoversiktlig nok og alle andre faktorer nødvendig for at dette skal skje. Skal den stakkars sjåføren henrettes om vedkommende skulle være så uheldig å være borti slike situasjoner gjentatte ganger?
Sette andre i grov livsfare: Setter ikke Norge soldatene sine i livsfare? Hva med mennesker innen ekstremsport? Jeg vet du sannsynligvis ikke mener å dra det såpass langt, men her baserer jeg meg på det du har skrevet (:
Den økonomiske gevinsten på å ikke holde personen "kunstig" i live i ett fengsel til dens død skal ikke tas med i betraktning når dom skal avsies.
På dette punktet er jeg enig med deg. Hva som er mer økonomisk forsvarlig bør ikke være en faktor i det å bestemme seg for eller mot dødsstraff, selv om et menneskelig liv ikke har uendelig verdi. Dette betyr dog ikke at jeg er for dødsstraff.
Norge har i lange tider praktisert dødstraff. Det er en tradisjon fra lenge før kristendommen kom til landet og det er under hundre år siden siste person ble henrettet her i landet. Vi har med andre ord hatt dødsstraff i landet lengre enn kristendommen og men en ganske lang overlappingsperiode. Det er dermed ikke noe imot det norske verdisynet å ha noen ansatt som bøddel. Det vil heller ikke være noen fulltidsjobb, men kan enkelt kombineres med noe annet som en deltidsstilling.
Hele denne biten minner om
appell til tradisjon.
Rent teknisk trenger vi ikke en bøddel heller, la personen legge hodet på blokka og trekke i snora selv. Da blir det virkelig snakk om straff.
En løsning jeg selv ofte har tenkt på (løsning mtp å slippe å gjøre noen til morder). But there is a flaw: Hva om personen aldri trekker i snora?
(nei, la ham tørste ihjel er ikke et alternativ)
Her handler det mer om hvordan dødsstraffen brukes enn at den brukes. Deler man ut dødsstraffer i hytt og pine vil det helt klart være veldig feil. Gis det kun til personer som jeg har skissert ovenfor tror jeg heller det vil gi ett positivt signal.
Men hvilket positive signal gir man? At vi er modige nok til å ta i bruk slike midler for å beskytte samfunnet?
Med togoleseren du nevnte ser jeg for meg at han for eksempel kan bli sendt ut av landet uten tillatelse til å returnere.
Det virker litt som om du har lyst til å gi folk sjanser, men at de faen meg bør være flinke nok til å utnytte dem, for ellers dør de.
(Igjen, jeg tar deg mer bokstavelig enn det du sikkert ønsker, men her kommuniserer vi skriftlig, så formuleringene må være ganske entydige. Heldigvis er ikke folk fremmede for å bruke en del tid på å lese en lengre og gjennomtenkt tekst.)