@Nickodemus:

1: Kapitalisme kan ikke utnytte sosialisme da de er diametrale motsetninger.
1.1: Det er selvsagt ikke dermed sagt at en ikke kan ha en blandingsøkonomi, og i denne identifisere hvilke deler som fungerer.
2: Argumentet for Bertrand-paradokset, i et hvert fall som presentert i den eksplisitte delen av posten din, ignorerer følgende faktorer:
2.1: Varer er nesten aldri like.
2.1.1: Når jeg kjøper Norvegia i stedet for First-Price gulost er ikke dette fordi Norvegia er billigere, men på grunn av personlig smakspreferanse. Selv i perfekt konkurranse ville jeg, gitt at prisforskjellen ikke var for stor (som er grunnen til at jeg ikke kjøper importert sveitserost), valgt Norvegia, og de hadde derfor kunnet tjene penger.
2.2: Effektivitet i produksjonsmetoden.
2.2.1: Kapitalister innoverer hele tiden. At Rockefeller kunne tjene seg søkkrik på å selge olje billigere enn alle andre kom av at han også kunne produsere den mye billigere enn alle andre. Selv i perfekt konkurranse vil en ha disse forskjellene som er et incentiv for produsenter å være så effektive som mulig.
3: I tilfeller der 2.1 og 2.2 ikke gjelder ser jeg ikke hva en har å tjene på å blande inn sosialisme.
3.1: Dvs. å tjene for samfunnet som en helhet. At enkeltparter kan tjene på det på kort sikt er åpenbart, men kun på bekostning av andre.
4: Eksemplet ditt gjelder for én vare under strengt begrensede omstendigheter (der en du ikke nevner er at bensinstasjonene må være kliss like, hvis ikke kunne de ha konkurrert på f.eks. hyggeligst betjening, best mat, osv. (og dermed kunne hatt høyere bensinpriser)). At du ekstrapolerer det til å gjelde for kapitalismen som system er latterlig.
5: At fagbevegelsen er å takke for kjøpekraften vår har jeg vondt for å tro, men kom gjerne med argumenter.
5.1: Loven om tilbud og etterspørsel gjelder vel der og, og det følger derfor at når prisen på arbeidskraft settes over markedsverdi får en arbeidsløshet.