16. Februar 1600 ble Giordano Bruno brent levende på bålet på Piazza del Fiori i Roma. En av forbrytelsene han ble anklaget for var å hevde at solen var solsystemets midtpunkt, ikke jorda.
I dag, over 410 år senere, kan våre vitenskaps menn forklare begivenheter og fenomener milliarder av lysår unna. På tross av all motstand menneskeheten har gitt vitenskapen, har den lært oss ting om vår virkelighet som ikke kunne fantaseres om når Bruno ble brent. Vår livsform har som den eneste kjente livsform, denne kunnskapen.

Jeg er ikke vitenskaps mann så jeg kan bare diskutere vitenskap slik jeg kjenner den.

Vitenskapen kan fortelle oss hvordan disse fantastiske begivenhetene som skjer overalt i universet oppstår og ser ut. Fødsel av stjerner, supernovaer, svarte hull og en enorm mengde annen kunnskap. Vi vet hvordan alt ser ut på tross av at vi ikke har biologiske muligheter til å observere fenomenene på synbart hold. Vi klarer dette ved hjelp av beregninger foretatt med regler og formler som er summen av hva vi vet i dag. Vi kjenner til en rekke naturlover som sier oss hvordan ting må se ut, hvis disse naturlovene stemmer. Denne evnen har vist seg å stemme på alle måter vi har mulighet for å teste selv i dag. Våre muligheter til å utforske vårt eget solsystem og vår egen klode, har lært oss dette. Alt foregår på samme måte og vitenskapen mener da at dette må stemme i hele universet. Dette betyr at vi skal også kunne beregne vår egen fremtid. Vi er styrt av de samme lovene, men vi har bare ikke lært oss hvordan disse påvirker noe som er så nært som oss selv. Den generelle oppfatningen er at vi har fri vilje, men ingen kan forklare fri vilje med noen naturlov. Dette er også her religioner kommer inn. Religion har fått rollen som bevis for fri vilje. Problemet her er at å erklære fri vilje som innbilt, vil føre til det samme paradokset som evne til å kalkulere sin egen fremtid. Sett at vår livsform faktisk klarer å tilegne seg muligheten til å kunne forutsi alt i universets hele fremtid, også vår egen her på jorden. Hvis vi har fri vilje kan vi ikke påstå at vi ikke ville endre noe på våre handlinger hvis vi visste alt som ville skje. Samtidig så vil konsekvensen av og ikke gjøre som fremtiden sier du må gjøre, medføre at alle naturlover oppheves, siden og ikke å gjøre det er umulig hvis disse lovene skal gjelde. Da er det to alternativer.

Enten vil konsekvensen av å lære seg å beregne og visualisere alt fremtid være at naturlovene oppheves og universet får en ny karakter med nye lover. Eller så finnes allerede denne konsekvensen. Hvis det faktisk er slik at dette er mulig så beviser det at det finnes en eller flere andre energi tilstander. De energiformene og all masse som vi kjenner til ser vi gjennom naturlovene. Det betyr ikke at det er en motsatt av naturlovene som påvirker oss i ukjent grad. Den beviser at det er noe vi ikke kjenner til, men i dag vet vi ingenting mer enn at den er der. Dette er vitenskapens bevis for ”Gud”. Det er noe annet som påvirker våre liv enn naturlovene, det er den uunngåelige konsekvensen dem.

Denne energiformen har blitt tilbedt på et utall forskjellige måter så lenge vår livsform har eksistert. I dag vet hvordan vi kan finne ut hva den faktisk er, hvis vi er villige til å endre oss slik at vi har nok resurser å bruke på det. På veien dit vil vi lære alle de andre fantastiske tingene vi kan gjøre. Alt vi kjenner til i universet er ren energi. Vi vet det er mulig å utnytte denne energien slik at vi får gratis ubegrenset ren energi til alle livsformer vi kjenner til. Naturlovene sier at så lenge det ikke er en naturlov som sier det er umulig så er det mulig. Tenk hvor mange muligheter dette gir oss og tenk på hvor få religion gir.

Jeg mener altså kort sagt at vitenskapen både beviser at det finnes noe vi best kjenner som gud og at vi ikke vet noe om hva dette på noen måte innebærer. Alle relgioner nødvendigvis feil i sin helhet. Dette betyr ikke at alle enkeltelementer innen de ulike relgionene er feil, men slutningene våre er det. Hvis vi skal fortsette å utvikle oss som livsform, må vi velge å gå det veien vitenskapen peker, ikke hvor gamle eventyr forteller oss at vi skal gå.

Hva tenker andre om dette?

Espen