For meg å sitte og fortsette å validere meg selv på et forum ville vært toppen av meningsløshet men la meg putte det slik som en avslutter.

Jeg har lenge vært klar over at jeg er ganske syk og forvridd innvending og innså dette i en ganske tidlig alder, fikk mye sunne sanseinntrykk som kidd og fant ut at det var den idealistiske, sunneog ressursterke typen person jeg ville være når jeg ble stor, jeg ble faktisk den typen om mindre attraktiv og ikke like heldig men utvendig er jeg en hjelpsom høflig person som kan løse de fleste problemer og kan fremtre som den "perfekte gentleman".
Innvendig derimot gjør jeg det kun fordi jeg har et ønske om å være en slik person, ikke fordi noe av denne oppførselen eller disse gode gjerningene faktisk gir meg noen god følelse, slik jeg trodde det ville gjøre ettersom jeg ble eldre og ble vant med det.
Det gjør meg faktisk som regel kvalm å måtte "spille skuespill" overfor mennesker jeg ikke kan fordra men må være høflig mot.
Ikke får jeg det til orntlig heller når jeg omgås mennesker jeg ikke liker eller ikke finner interessante da de fort blir som en del av dekoren eller planta i hjørnet for all den betydningen de har for meg og kald høflighet er det eneste jeg har å tilby.

Om jeg kunne ha oppholdt meg i en mørk kjeller med masse "slemme" mennesker å torturere på for all forseelig fremtid ville jeg nok ha nytt det.
Mye på samme måte som jeg faktisk nyter å slåss da jeg har rettferdigjøring for å skade et annet menneske, det vekker en slags dyrisk lyst inni meg som faktisk er bedre enn sex noen ganger og som kan unnskyldes overfor meg selv etterpå.

Men jeg ville aldri bevist ha tatt noen av disse valgene uten en grunn da jeg for det første ikke vil være en slik person, men også mye fordi jeg er klar over konsekvensene slike handlinger ville ha hatt.

Men i mitt tilfelle så er alt som skal til en grunn god nok eller en mangel av konsekvenser og jeg hadde brått ikke vært så høflig og snill lengre.

Det fins mange som meg der ute, det må du bare være klar over.
Mennesker som du omgås med hver dag som har rutiner og oppfører seg pent og pyntelig som de skal og aldri bryter loven.
Men den dagen noe faktisk skjer for å tippe den balansen som gjør at vi fungerer i hverdagen, da begynner det fort å skje interessante ting.

Nå jeg påstår ikke å være hverken mister lovlydig eller noe rutine menneske men jeg faller under den samme mentaliteten, jeg plager ikke deg med mindre du plager meg, men plager du meg så knekker jeg noe du ikke kan gro tilbake.


Jeg tror virkelig "dere" trenger å tenke igjennom betegnelsene 'deres' og faktisk ta for dere betegnelsen for ord som "badass", er det virkelig de typen mennesker som du faktisk tror er farligst?
Er det virkelig en typisk "badass" du tror faktisk ville kunne utført tortur på et annet menneske?
For i tilfellet det er slik du/dere skulle tenke så burde dere aldri reise ut av Norge alene...

Om noen drepte kona de i kaldt blod som du hadde bodd med og elsket i 30 år så ville det ikke vært grunnlag godt nok for deg å forlange at den personen fikk dødsstraff for det?
Om det nå skulle være greit nok for deg så kan du jo ta i betraktning at å forlange at noen andre gjør det for deg er toppen av arroganse og ondskap overfor den (for alt du vet) normale personen som må gjøre det for deg.
Dette fører til at du naturlig nok skulle tatt denne byrden på deg selv slik at det ikke ble flere personers problem.
Fra dette stadiet utover kicker endorfiner, dopamin adrenalin og andre berusende stoffer så hardt inn i hjernen og kroppen at om du begynner å kutte i personen vil du, drevet av sinne sorg og glede over å kunne få rettferdighet begynne å nyte det.
Selvfølgelig ville de fleste "normale" personer på dette stadiet ha sluttet og tatt en titt på seg selv og innsett hva de drev med, ikke sant?
Eller kanskje om du lærer mer om menneskelig psykologi og studier inn i nettopp slike felt som tortur og hvor langt man er villig til å gå selv uten motivasjon, kanskje da vil du skjønne at en hvilken som helst mann eller kvinne på gata er kapabel til horrible ting du ikke klarer å fatte engang, og noen av dem er som meg, de venter på den ene sjangsen til å kunne unnskylde alt sammen


Uansett, studiene er der, faktaene er der og folk har gjort det de har gjort mer enn en gang før så dere kan sikkert foreta nok research til å innse at som hovedpoenget var i denne tråden så er de fleste kapable til mye mer enn det folk flest tror og disse "badassene" er faktisk ikke spessielt skumle i det hele tatt.