Alle benzodiazepiner fungerer så og si likt.

Benzodiazepinene blir likevel klassifisert i de gruppene du nevner. Sedativa, hypnotika, anxiolytika, antiknovulserende og muskelrelakserende.

Noen benzoer har flere egenskaper, for eksempel diazepam og phenazepam. Det fins også veldig potente benzoer hvor alle egenskapene er omtrent like fremtredende, som for eksempel lorazepam og lormetazepam.

Alle benzodiazepiner forsterker effekten av et naturlig hjernekjemikal som kalles GABA (gamma-amino butyricacid/gamma-amino smørsyre). Stoffet entrer GABA og binder seg til GABA-A reseptoren. Benzodiazepiner forlenger utslippsprosessen for forskjellige nerveceller, og det reduserer kommunikasjonen mellom de forskjellige nervecellene. Og dermed forlenger det prosessen før angst, eksitasjon og krampeanfall etc inntreffer. Og når effekten pågår så lenge som den gjør er situasjonen over (angstsituasjonen eller krampeanfallet) og man følte anldri agnsten/anfallet etc.

Men innenfor GABA-A finnes det forskjellige under-enheter. Forskjellige benzoer forsterker effekten av forskjellige under-enheter. Ta for eksempel diazepam, det klassifiseres som et sedativa (blandt annet). Det er fordi det effekterer under-enhetene α1 og α5 (som produserer sedativ effekt) i GABA-A. Mens for eksempel alprazolan effekterer under-enhtene α2 og α3 som produserer anxiolytisk effekt.

Altså samme reseptor, men ulike under-enheter inni reseptoren igjen.

EDIT: Med teskje altså. Benzoer virker alle likt, men de fleste benzoer gir mer av èn effekt enn en annen. Derfor egner for eksempel alprazolam (Xanor) seg best til angst, og Clonazepam (Rivotril) seg best som anti-eleptika.

Beklager skrivefeil ovenfor. 5 minutter gikk og jeg fikk ikke lagt på flere linker eller rettet opp feila.