"Mennesket er det eneste dyret som ikke har forstått at meningen med livet er å nyte det".
Dersom du lever livet på en slik måte at du nyter det, ja da er det etter min mening slik du skal leve livet. Dersom det at du nyter livet nå vil gjøre at ting går til helvete i fremtiden, ja da bytter du lykke i nuet mot ulykke i fremtiden. Et allright valg. Dersom du gjennom din livsførsel bevisst nekter andre mennesker den lykken du selv opplever, vil jeg betegne det som en kritikkverdig levemåte, men hey, det er bare min mening.

Når det kommer til meg selv, og min take på livet, så er jeg egentlig ganske likegyldig til det meste av det. Om alt er dritt kan jeg isolere meg fra omverdenen, og heller ta tilflukt i tankenes uangripelige borg. Din tanke er fri, eller noe i den duren.

Det eneste som egentlig river meg helt ut av likegyldigheten er det å hjelpe andre mennesker. Jeg vet ikke hvorfor, men det å hjelpe noen andre, gjerne totalt fremmede, gir meg et sinnsykt kick. Føler meg bare utrolig bra i noen timer etterpå. Dersom jeg kan gjøre folks liv bedre, ja da blir mitt liv enda bedre. 50 lapp til frelsesarmeen eller en god samtale med random uteligger, og dagen min er reddet.