Sitat av
Outier
"Se lyst på det bla bla bla det ordner seg.." = Største bullshit-regla jeg hører. Folk vet ikke hva ulykkelighet er før de selv havner i det. Noen år siden jeg gikk ut av videregående og kan ikke si at det nyttet å si til meg selv, "alt blir bra, bare stå på". Til slutt blir man egentlig bare jævlig lei av livet sitt, lei av å være såpass nede at man ikke engang husker hvordan man smilte. Som sagt tidligere, mener jeg selvmord burde være en ting som burde bli mer akseptert i samfunnet. Ikke bli kvestet som idioter og tapere.
Folk er forskjellig og for noen blir det aldri "lyst". Husk det.
Som du sa tidligere begynner folk med svært ulike kort på hånden. Livet er og vil aldri bli rettferdig. Men jeg vil tørre å påstå at noen er bedre på å takle motgang enn andre (ikke rettet mot deg, da jeg ikke vet noe om din situasjon). Har selv en bekjent som tok livet av seg for problemer som var alvorlig, men ikke i den grad. Har også venninne som fant sin mor hengende fra taket når hun kom hjem fra skolen en dag. Hun har klart seg veldig bra etter dette og lever et bra liv.
Det jeg mener er at verden er ikke imot en person. Det er ikke slik at om man er i en dal så er det umulig å komme seg opp. Det må kunne forventes at en tar seg selv i nakken og prøver å se så lyst på tilværelsen som overhodet mulig! Og at selvmord er en egoistisk løsning er jeg i grunn helt enig med folk i. Man etterlater seg så mange i sorg, ofte fordi man ikke selv tør å konfrontere sine problemer.
(Vet også at depresjon er klassifisert som en sykdom, men vi lever i et samfunn hvor de fleste problemer vi har i livet egentlig er bagateller sett i den store sammenheng, og synes det er for mange som tenker på eller truer med selvmord i forhold til problemets grad)