Jeg har alltid gått i mærkeklær. Ikke designer merker og streetwear merker, men snowboard og skateboard merker. Noe som aldri har vært billig.

Det begynnte med at jeg på barneskolen fikk en World Industries Tskjorte som jeg hadde veldig lyst på, fordi de eldre guttene som kjørte skate/snow-board hadde slike klær.
Men grunnen enkel. Først går det på forbilder, hobbyer og hvem man ønsker å være. Klær er en gjenspeiling av personlighet (veldig ofte).
Merkeklær kjøpes for det første som en måte å vise "makt" på i tidlig alder. Har du dyre klær som du får av foreldrene dine, viser du at dere har penger og at du er moteriktig, noe alle i klassen legger merke til. Ikke minst viser du at du får lov til å ha slike klær, ikke alle i 4-5 klassen fikk lov til å ha store tskjorter og store bukser.

Derretter er for eksempel den "baggye" stilen ikke bare på grunn av merkene. Klesstilen og merkene du bruker gjenspeiler ofte mijøet du er i.
Ofte i ung alder er en som har baggye klær rebelsk. Og du ønsker å se anderledes ut av forskjellig grunn. Men ikke bare forteller klærne noe om deg, men også ofte om en hobby du har. I dette tilfellet gir klærne signaler om at du enten kjører snowboard eller skateboard, eller er opptatt av dette.

Folk som er opptatt av musikk i forskjellige sjangre bruker andre klær, som også finnes i dyre eller billige varianter. Ikke bare kan klærne være dyre, men de forteller også ofte om hvilke band de liker, eller hvilken type musikk.

Klær er alltid en form for uniformering, som forteller en hvilken "gruppe" man passer inn i, og gir en følelsen av å høre til. Fellesnevneren uansett gruppe og klesstil, er at jo bedre merker en har, jo lettere kan en føle seg komfertabel, og sikker på at ingen vil påpeke noe ved klærne dine.