Problemet med sammenligningen med homofili som kommer opp en del her er jo ikke helt bra. Som kjent var homofili sett på som kriminelt for en del år siden mange steder i verden. Nå har vi kommet dit hen at homofili er ganske aksepter i samfunnet, da er også det å utøve sin seksuelle drift også aksepter for homofile. Vil vi dit hen med pedofili?
Å bruke psykisk lidelse eller legning er også litt vanskelig siden en psykisk lidelse er et så vidt begrep at det godt kan romme en legning dersom man mener legningen er feil.

Hvordan merker man tiltrekkelsen til mindreårige? Når blir man klar over dette? Hva ligger bak tiltrekkelsen? Er det ønsket om å være en foreldrefigur? Det er bare vill gjetting, men skal man forsvare det som en legning må føle kall på en rolle og en identitet man ikke kan oppnå med det motsatte kjønn i foreldrerollen. Forplantningen, det som gjerne kalles urinstinktet. Er ikke det eksisterende?

Hvordan skal man kunne si at det ikke er en lidelse, når man hevder en legning som i praksis bryter med lover og normer. Da må man si at grunnpillarene i samfunnet er feil. det er vel strengt tatt et avvik fra normen, og siden det er ekskluderende kaller vi det en lidelse. Skal man akseptere folk med sterke personlighetsforstyrrelser og late som det er helt normalt så lenge de ikke vil noe annet? Hvem skal bestemme hvor grensen mellom psykologi og fysikk går? Hva er arv? hva er miljø? skal vi ikke sette grenser?
Jeg sliter litt med å bare akseptere pedofili.Det er jo greit at de finnes, så lenge de ikke praktiserer. Jeg kan ikke ønske de alt godt, da det innebærer fullbyrdelse av deres drift, noe jeg ikke aksepterer. Jeg ønsker de heller ikke noe vondt.. så ja..