Det var ikke meningen å gi deg KP.
For mitt svar på ditt spørsmål er: Ja du er psykisk syk når du har en pedofil legning.
Jeg mener at dersom man går rund og fantaserer om sex med små barn, eller barn som nesten har nådd tenårene, eller for den saks skyld forelsker seg i barn, er syke på sinnet.
Du sier jo selv at du aldri kan sette fantasiene dine til livs da du vet det er feil, hvorfor ikke da søke hjelp for å bli kvitt disse tankene, når du vet at det du tenker er feil praksis?

At det er dårlig med tilbud for de som ønsker hjelp, er beklagelig og noe som bør gjøres noe med, men at det skal være sosialt akseptert å være pedofil så lenge man ikke bedriver overgrep klarer jeg ikke å være enig i.
Jeg mener på ingen måte at man skal straffes for å være pedofil, men man bør absolutt søke en form for hjelp.

Det er veldig bra at du ikke lar deg styre av dine lyster, det skal du ha, men det at det er helt greit å være pedofil så så lenge du lar det blir med fantasien, klarer jeg ikke å være helt enig i.

Jeg ser at et av argumentene som går igjen er at så lenge man ikke begår overgrep er det greit, jeg er ikke enig.
Det er bra om man klarer og ikke forgripe seg på barn, men man bør jo like fullt søke hjelp med håp om bedring og ikke falle til ro med at "jeg har kontroll".

Noe jeg heller ikke forstår er hvordan man kan forelske seg i et barn, forelskelse sies jo riktignok å bare være en kjemisk reaksjon, men for at den reaksjonen skal trigges i min hjerne, er et minimum at jeg føler at vi er noenlunde likeverdige intellektuelt, noe jeg ikke klare å se at en voksen kan se i et barn.

Så lenge jeg ikke skader noen er det greit?