Jeg syns det er litt skummelt og tenke på dette, når du er så åpen om det.
Sikkert mangen som holder dette for seg selv til de dør.

Hva hadde skjedd med deg om du hadde holdet dette for deg selv? Er det muligheter for at du hadde blitt psykisk ustabil?
Kanskje handlet i en sinnstilstand av aggresjon og desperasjon av og ha holdet dette for deg selv i så mangen år?

Og du sier du blir forelsket osv i et barn, hva skjer den ganger du får kontant med et barn, dere bygger et normalt vennskap og du blir forelsket?
Kjærlighet gjør blind og da er det lett og gjøre urasjonelle ting.

Da pedofili i seg selv er et veldig tabu preget emne i Norge er det kanskje vanskelig å få alle til å forstå hva det faktisk innebærer. Denne listen oppsummerer kort hva som er diskutert til nå, med litt fakta og noen egne synspunker på det.

• Pedofili er en seksuell legning, men blir dessvere sett på som en sykdom eller lidelse av enkelte (og media)
• Seksuelle overgrep forekommer av begge kjønn og alle legninger. Pedofile er ikke nødvendigvis en person som har gjort eller vil gjøre noe slik.
• Forhåndsdømming sier mer om den som dømmer enn individet som blir dømt. Lær deg å kjenne før du vender ryggen til eller sett deg inn i hva du svarer på før du sender svaret.
• Å ha egne barn i nærheten av bekjente med denne legningen kan være vanskelig, men kjenner man vedkommende kan det være lettere å vite hvor man har dem og hvor man kan sette grenser om det er behov for det. Se punktet over.

Dersom pedofile skal kunne få et hjelpeapparat er det behov for at samfunnet først kan akseptere at pedofile er normale mennesker som alle andre, bare med en legning som tiltrekker dem barn og ikke voknse mennesker. Og selv om at de har denne legningen er det ikke dermed sagt at de vil begå overgrep. De som begår overgrep er, som tidligere skrevet, personer med psykiske problemer. Og det kan forekomme, også som tidligere skrevet, uansett kjønn eller legning.

Selv støtter jeg forslaget, men lurer på hvor mange pedofile som faktisk ville stått frem for å få den hjelpen de ønsker, eller om samfunnet kan være pålitelig nok til å holde disse anonyme og ikke henge dem ut og kriminalisere dem hvis det skulle vært ønskelig.

Her vil jeg også påpeke noe jeg tidligere har sagt i denne debatten, hvordan overgangen fra hat til forståelse kom brått på når trådstarter, Danielle, sto frem med legningen sin. Det er tøft å stå frem når det er så lett å bli dømt for det man vil si og føler, men jeg er forstatt noe overrasket over denne overgangen.

Jeg vil be de som enda dømmer noen for å være mer enn det de sier til å trekke seg ut av denne debatten eller tenke seg bedre om før de skriver noe da det blir for dumt med disse mumbojumbo uttalelsene. Jeg viser forståelse for de som kjenner eller har vært borti tilfeller med overgripere på barn, men det er fortsatt feil å dømme andre med legningen for å være en forbryter. Selvfølgelig kan man ikke være 100 % sikker på alt, men ta det med en klype salt og formuler dere på en annen måte isåfall. Vis forståelse for de som søker hjelp når de sier de vil ha den.

Selv er jeg en hetero mann i 'min beste alder', jeg vil bli far en gang og ønsker selvfølgelig at de vokser opp i et trygt miljø. Jeg forstår godt at det kan være vanskelig for de som er foreldre i dag å vite om slike personer i sitt nærmiljø, og enda værre å bli kjent med dem da de fleste blir hengt ut vendt ryggen til av de fleste.

@Danielle: Stå på!

Lest gjennom alt nu og forandret synspunkt. Er fortsatt ikke sikker på om jeg hadde vært OK med den kunnskapen (at en venn var pedofil), men jeg hadde foretrukket å vite det og kunne støttet personen og vært en god venn i stedet for at personen måtte holde det skjult for meg og ha det vondt med seg selv uten å kunne betro seg. Det hadde vært mitt problem at jeg ikke vet helt hvordan jeg skulle forholdt meg til det, ikke noe som personen måtte gå rundt å tenke på.

Hvis jeg har skjønt riktig så er du, ts, pedofil, men ikke pedoseksuell i den forstand at du unngår å leve ut seksualiteten din slik du fantaserer om og at dette er den mest normale formen for pedofili. Synes det er flott at du er åpen om det og at du prøver å få i gang mer støtte til et hjelpeapparat for pedofile, da særlig for de som ikke har noe ønske om å leve ut legningen med et forhold til et barn.

Danielle er pedoseksuell, h*n sa selv at han drømmer om sex med barn, men har sine grenser og vet hva som er rett og galt og greier derfor å la være å missbruke barn.

PS. Pedofil - forelsket i barn, Pedoseksuell - lyst på sex med barn, så man trenger ikke å ha sex med barn selv om man er pedoseksuell.

Danielle, kan du være så vennlig å utdype litt mer om om hvordan det er å være pedofil?

Du nevnte noe om kjærlighetssorg og slikt.
Dette gjør meg forundret.
Hvordan kan man få kjærlighetssorg ovenfor et barn?

Føler du deg seksuelt tiltrukket av barna eller er det bare en ekstrem form for kjærlighet?

Håper du kan forklare dette slik at vi som ikke forstår deg og dine følelser får et innblikk i hvordan du opplever det å være pedofil.

Om en av mine venner hadde kommet til meg på fylla og fortalt meg at han var pedofil så er det stor sjangs for at jeg hadde vært såpass umoden at jeg hadde klasket til vedkommende med betydelig kraft.
Rett og slett fordi jeg mest sannsynlig hadde sett for meg en situasjon som er et rent produkt av media.

Men etter å ha lest denne tråden så ville jeg nok ha reagert annerledes.

Jeg tror aldri jeg hadde klart å akseptere det, selv om jeg ville prøvd på å henvise han til en psykolog eller noe.
Og jeg hadde heller aldri latt denne vennen være med barn ubevoktet.