Hm, jeg tror ikke Kristendommen har samme løfte om å nå paradis ved martyrdøden slik det står skrevet i Koranen. Forestillingen om at det ligger en psykologisk egoisme ved en martyrdød virker noe fjern når martyren dør enten for sin tro eller en spesiell sak - som ikke nødvendigvis omhandler en selv. Vi må være enige om at livet er det mest verdifulle vi som skapninger har, og at overlevelsesinstinktet vårt er en naturlig beskytter av dette selvet - eller egoet. Å avstå fra en martyrdød ville jeg vedkjent måtte ha vært av egoistiske årsaker, mest sannsynligvis fordi vedkommende fortsatt ville leve litt lenger, men når man avstår fra livet for sin tro, en spesiell sak eller helt uselsvisk for andre, skal det godt gjøres å overbevise meg om at det er av egoistiske grunner.

Ofrer man livet sitt for sin tro betyr det i religiøse kretser at man ofrer livet sitt for Gud. Ofrer man livet sitt for en spesiell sak, betyr det at man ofrer livet sitt for sin tro. Å tro er ikke ensbetydende med egoistisk. Selv om du ofrer livet ditt for din tro betyr det ikke at du utfører en egoistisk handling. Da måtte man definere tro som noe egoistisk, hvilke ikke jeg definerer det som i hvertfall..