Du glimter til igjen Quetzalcoatl!
Selv kjenner jeg meg veldig igjen i måten du beskriver vanskelige tanker som ofte oppstår på større mengder sopp, og hvordan disse takles.
Har ofte følt meg manisk på en måte; man vet at dette er ikke særlig gøy og vil egentlig bare gi slipp på hele opplevelsen, samtidig som man mobiliserer all mental energi for å komme seg gjennom helskinnet.
Eneste jeg kan sammenlikne det med, uten å ha vært der selv, må være rett før man drukner og egentlig bare vil gi slipp på alt, men det innebygde, alltid underliggende overlevelsesinstinktet som ikke viser seg før det virkelig gjelder ( livsgnisten? ) tvinger deg allikevel til et siste forsøk på å mestre situasjonen. Jeg har dòg alltid kommet ut sterkere av slike opplevelser selv.

Uansett, two thumbs up for denne, du er flink!