Stort sett off and on topic. Les den som vil.

Alder er relativt. Det er summen av erfaringene dine og hvor mye du har reflektert over de som avgjør hvor innsiktsfull du er, ikke antallet dager du har levd på jorda. Snakk med en prest og han vil fortelle deg akkurat det samme. Er bare det at det forventes mer av eldre fordi de har hatt mer tid på seg.

Dine meninger er basert på dine refleksjoner. Få og ufullstendige oppgjorte refleksjoner kommer av at man tvinges eller tvinger seg selv til å unngå å takle problemer og da blir meningene grunne. Tidens tann tygger vekk ubetydelighetene til det som gjenstår er det som er sentralt for din overlevelsesstrategi (hverdag på norsk). Er du erfaren i selve livets reise har du gått ut og inn av slike rutinerte tenkesett mange ganger. Det er livets vei.

Husk bare at dette er et generelt utsagn om prosessen og ikke betinger alle aspekter av ditt eller mitt liv. En historiker har høy innsikt i samfunns bevegelser, men det er ikke sikkert han klarer å skifte det elektriske anlegget hjemme. En lege kan ha høy innsikt i kroppen, men fortsatt komme til kort i diskusjoner om psyke.

I forståelse av et livs objektive verdi, så nærme vi kan håpe å komme i et realistisk verdenssyn, hevder jeg du har lav innsikt ut i fra hva du har skrevet her. Det er etter min forståelse banalt å tro at et fosters liv og mors fysiske og psykiske helse skal kunne måles opp mot en ødelagt barndom, og morens (og farens) ødelagte selvtillit som følge av det, eller eventuelt bare noen vanskelige år. Hva er vel fire-fem år med slit i mot å være litt deppa en periode?

Har du en anelse om hvordan en lang depresjon føles? For å mene noe om den psykiske belastningen kvinner som aborterer går i gjennom bør du vite noe om hvordan det er å ha en vanskelig framtid gnagende på selvfølelsen over lange perioder. Jeg har vært der nede med hjertet i halsen, uten selvfølelse, og jeg vet hvordan det er å stå opp med null håp for fremtida dag etter dag. Ja, det er vondt, men ellers friske folk dør ikke av det. Det er bare en depresjon. Det varer ikke evig. Har de folk rundt seg som kan støtte dem trenger det ikke være noen langvarig greie i det hele tatt. Ærlig talt har man bare godt av å ta noen runder med seg selv hvis man har vært så uforsiktig å droppe kondom. For de uheldige, javel, livet suger i blant. Man må fortsatt ta den beste løsninga som byr seg.


Du har kanskje rett i at den uttalelsen var litt drøy, selv om jeg er uenig i din karakteristikk. Tok kona mi abort for å gjøre meg vondt hadde jeg blitt forbanna. Tror ikke at det er et særlig utbredt problem, meeen det skjer vel. At mange bruker det som prevensjon tviler jeg sterkt på, men jeg har jo hørt om damer som har tatt 15 og oppover. De var prostituerte. Står for det jeg sa om at man finner tøser overalt. Det er noe vi ikke kan endre på.

Det er slitsomt å lese innlegg uten mellomrom. Det har lite med norskkunnskaper å gjøre og du viser jo at nivået ditt, uansett, er høyere enn en 3. klassings. Til å hevde å fremme en saklig diskusjon er du veldig lite imøtekommende.

"Menne vis du mener de fleste yngre ikke blir gravide pga latskap og stikker fra konsekvensene så er du ganske naiv"

Generelt sett er unge uforsiktige, ikke late. Skjer det at ungdommer dropper kondomen er det som oftest fordi de lar følelsene ta overhånd og overstyre fornuften. Det er beklagelig at det skjer, for jeg skjønner at det er en påkjenning for unge jenter å ta abort, men det skulle ikke være nødvendig å måtte starte på voksenlivet for tidlig av den grunn.

De konsekvensene du snakker om er ikke de samme for en som har slått seg til ro med at abort er en løsning når ting ikke gikk som man gjerne ville.

Er ikke særlig bærekraftig å skyve problemene sine over på andre. Hvis alle som tok abort i dag skulle sendt sine til adopsjon ville vi fått fulle barnehjem, hvis det ikke er trangt om plassen der allerede. Foreldreløse er en artig gjeng hva?

At du lar deg provosere av det første innlegget mitt er faktisk ikke mitt problem, det var ikke retta mot deg. Det har med deg å gjøre, ikke meg. De neste innleggene står jeg for, der var jeg for kjapp med å dømme. Føler jeg retta opp litt å forklare hvorfor, men jeg gikk uansett for langt. Beklager det.

"Du er så full av deg selv att du klarer ikke engang å se saken fra begge sider."

Kan du gjøre en innsats for å være saklig du og eller skal vi gjøre opp over mail?