Det handler ikke om å gi moralpreken, men om å ha to tanker i hodet samtidig. Beklager om jeg gir inntrykk av å fortelle andre hva som er rett og galt. Dette er mine syn jeg deler...

Jeg er enig i at lover og regler ikke passer for alle til enhver tid, men jeg konstanterer at de er der. Og når jeg handler brunt og røyker en rev, så er jeg klar over konsekvensene av å bli tatt. Det er er risiko jeg må ta. Det er det jeg påpeker til trådstarter. Jeg aner ikke hvordan han skal bli gå fri fra den prøva. Men jeg oppfordrer han til å prøve alle rådene som dukker opp i tråden her, og jeg ønsker ham lykke til! Gi en rapport når du vet resultatet da

Vi kan også enes om at lovgivningen på området nok er klar for en revurdering. Femti år med feilslått politikk på området absolutt tas tak i! Men det tar vi i en annen tråd...

Det var du som tok opp dette med alder. Jeg mener at barn og unge kanskje skal være litt forsiktig med slikt. 15-16 er kanskje litt for ungt? Jeg var selv i den alderen da jeg begynte, faktisk, så jeg skal ikke si noe Men når jeg ser tilbake på det nå, kunne jeg nok ventet i ett par år. Blitt litt mer moden i hodet, om du skjønner. Jeg tenkte ikke konsekvenser på den tida. Var stor i kjeften og røyka overalt. Når jeg i tillegg kledde meg "unormalt" i forhold til resten i det lille bygdesamfunnet jeg bodde i, var det bare flaks at onkel blå ikke kom. Men ryktene florerte, og etterhvert så fant jeg ut at det var best om jeg fortalte det til mine foreldre før noen andre gjorde det Og de ble jo drittsure så klart, selv om mistankene hadde vært der en stund. Jeg ble så stengt inn på kottet i en måned, og etter noen formaninger var alt greit liksom. Alt var normalt og jeg vokste nok litt på det tror jeg
Skle litt ut nå kanskje, men poenget er at det kanskje er like greit at foreldre vet vet sånt? Hva kan de gjøre liksom?