Hei, har lest og følgt med på forumet i lengre tid og dette er mitt jomfruinnlegg.

Har rusproblemer (hovedsaklig piller), brukte mye amf & cola før, røyka hasj daglig siden -98 fram til slutten av sept. d.å.
Har også brukt min dose av andre ting, xtc, lsd, mush...ALDRI brukt sprøyter eller hero lign.preps.

Grunnen til at jeg begynte å knaske piller va for 6år siden da en nabo av meg hadde nærmest "ubegrensa" tilgang til rivotrilglass, og jeg fikk disse utrolig billig... "jobben" min som gikk mye ut på å reise for så å hjemvende med div. i sekken, tok på nervene etterhvert som bagasjen hjem ble større å større. og med 3-4 rivoer innadbords så gjorde det jobben mye lettere.
Jeg ble mer og mer glad i disse pillene og begynte å spise de daglig.
I de siste årene har jeg derimot tatt 1-2 piller pr.dag, selvmedisinering som jeg så fint kaller d

Idag ANGRER jeg meg ihjel på dette!!! Som sagt så slutta jeg å røyke for noen mnd siden, og har siden ikke rørt ei pipe. Jeg bestemte meg også for å kutte ut pillene den dagen, og var i ett helvete den første mnd.
Røykinga var det ikke problemer med å slutte, da jeg var så lei av å konstant måtte ha meg ett trekk for å roe meg ned, få slutt på spinninga i hodet og få ro i kroppen...
Dårlig søvn, heftige mareritt og endel svetting var vel eneste ubehaget jeg slet med, men jeg var så bestemt på å slutte at jeg ikke tenkte på hasjen. Tror mye der ligger psykisk, tenker du på at du vil ha deg ett puff konstant så er det nok også vanskelig å slutte, har du derimot andre ting å tenke på så går det over av seg selv...Min erfaring ihvertfall

Det jeg sliter med nå er ett angsthelvete uten like.
Jeg tørr såvidt snakke med andre personer, tenker konstant over hva jeg skal gjøre når jeg evnt kommer i snakk med personer. Ringer tlf så stikker det i hele kroppen/magen og jeg sliter max med å føre en samtale, ordene kommer liksom ikke ut. Om jeg vet jeg ska i samtale med folk så tenker jeg hele tiden på hva jeg skal si, så om det kommer noe som jeg må ta spontant sitter jeg bare å sier ja/nei/eller nikker... Føler også jeg mumler mye når jeg snakker.

Jeg har som sagt kommet meg over abstinensene fra pillene, men når jeg MÅ ut å gjøre noe sosialt så har jeg alltid noe liggende, jeg kan ta en rivotril f.eks mandag om jeg skal på møte, eller noe på jobben som gjør at jeg vet jeg må kommunisere mye med folk. Da er jeg også rimelig fin tirsdag, onsdagskveld kommer angsten snikende.
Kan gå uker uten at jeg tar noe som helst så jeg vet at jeg kan dosere meg selv ganske begrenset og som sagt bruker jeg kun pillene til nøds.
Vet selvfølgelig at dette ikke er noe løsning i det lange løp, jeg har vært i kontakt med flere psykologer, men alle vil ha meg på lykkepiller, lagratril o.l

Hva mener dere om denne selvdoseringen min??? Så lenge jeg klarer å begrense meg til dette lille forbruket som jeg nå har, og knasker så sjeldent at abstinensene ikke kommer, tror dere jeg kan fortsette dette eller må jeg ta psykologene på ordet å begynne med div preparater som jeg må gå på daglig, muligens resten av livet???
Angsten kan jeg leve med, og har en viss tro på at jeg kan bearbeide den av meg over litt tid. Trener 5dager i uken, er i jobb, så prøver å gjøre ting som folk anbefaler, men utenom dette så benytter jeg mye tid hjemme alene.

sikkert mye rot her, og dette innlegget har virkelig tatt meg tid å formulere på best mulig måte