jeg jobber på ambulanse og slik vi opererer er det ofte en kombinasjon av avtalerettslig grunnlag og nødverge som gir oss myndighet til og eventuelt kreve legitimasjon, er vedkommende bevisst ber vi alltid om personalia på vedkommende, får jeg ikke ett svar jeg kan leve med (det vil si at operatøren på AMK finner deg i systemet) krever jeg å se ID. på ubevisste pasienter spør jeg eventuelle pårørende eller andre i nærleiken om det samme, hvis ikke så gjør jeg ett enkelt søk på pasient. finner vi ikke ID da så får behandlende sykehus ansvar og kontakter ofte politi.

Grunnen til at jeg som helsepersonell er nøye med å vite hvem jeg behandler er IKKE for å kunne rapportere alt mulig drit til en "storebror" eller å finne ut om du er medlem av folketrygden eventuelt forsikret. det er fordi jeg er pliktig å vite hvem du er før du får noe behandling. mest relevant for meg er da om du er oppført med intoleranse/allergi for noen form for behandling eller om det er oppført noen form for fagkode på deg, dvs om du ikke skal ha blodoverføring, livreddende førstehjelp eller opiatbasert smertelindring.

det har hendt før at jeg har nektet pasienter behandling, 3 ganger om jeg husker rett. alle gangene har det vært gutter i 20 årene som har nektet å identifisere seg, ofte med lettere skader relatert til fyllebråk. da tar man en grundig sjekk for å forsikre seg om at tilstanden deres er så lite alvorlig at de kan slippe med litt kjeft og en oppfordring om å besøke legevakt når ting har roet seg. er jeg i det minste i tvil om at jeg kan stå inne for å ha sendt dem avgårde uten å frykte å lese om meg selv i avisen i morgen, slenger jeg dem på bil og kjører dem til legevakt.

dette er slik vi gjør det i mitt distrikt. om dette er nasjonalt er jeg litt usikker på da mange utvikler egne rutiner.