Dette er en vanskelig sak. Spesielt fordi faren min ble seksuelt overgrepet av søskenbarnet til farfaren min. Dette fortrengte han, men han slet alltid etter dette. Deprimert, knust selvbilde og en evigvarende skyldfølelse uten å vite hvorfor. Dette førte til heroinmisbruk for å slippe unna den jævlige hverdagen og være lykkelig for en gangs skyld. Midt oppi heroinavhengigheten fikk han en sønn - meg. Da meldte han seg selvfølgelig til avrusning. Under terapi kom han på at han hadde blitt misbrukt. Livet hans ble da forverret ytterligere. Han hadde en sønn, var heroinavhengig og enormt deprimert. En dag fant vi ham død. Han hadde tatt en overdose. Da var jeg åtte.

Dette blir kanskje litt vel personlig og off-topic, men det er noe som preger meg sterkt i debatten her. Jeg har fått en enorm motvilje mot overgripere og da spesielt pedofile overgripere. Så mange liv ble og blir ødelagt av dette, og det blir derfor vanskelig for meg å være mest mulig objektiv og rasjonell.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg mener. Men jeg er nok enig med Mullah. Dette er en alt for enkel løsning på problemene.