Kom til Norge – Alt er gratis.

Asylpolitikk er et av de emnene jeg brenner for, men det er også et av de emnene jeg hater å konversere og/eller diskutere om. Jeg føler at mitt syn på innvandrere og asylsøkere blir sett på som rasistisk, noe jeg stadig får høre når jeg diskuterer dette emnet.

Min mening kan jeg ganske enkelt koke ned til to ord: ”Steng grensen.”
Folk sier at det selvfølgelig ikke er så lett, men det er det. Stans alt som heter asylmottak. Prioriter våre egne landsmenn!
Jeg skal i det følgendes innlegget presentere mine meninger om asylpolitikken i Norge. Jeg vil også komme med en del forstyrendes faktaopplysninger om den absurde asylpolitikken og dens kostnader for nasjonen våres.

Asylpolitikken i Norge er helt paradoksal, fornuftsstridig, og urimelig ovenfor befolkningen i Norge.
Asylpolitikken per dags dato er helt ute av kontroll.
Hvorfor skal egentlig Norge ta mer ansvar enn noe annet land når det kommer til å hjelpe mennesker i nød?
Hvorfor skal våres lille nasjon hjelpe personer som ikke er norske statsborgere når vi selv har problemer som trenger prioritering, og flere alvorlige saker som bør tas stilling til?
Er det ikke viktigere å få bedre veier, eldreomsorg, og skoler enn det er å hjelpe mennesker fra andre land? Er det ikke viktigere å prioritere våre barn, våre eldre og våre syke?
Er det egoistisk å sette seg selv og sine egne før andre?

La oss se det på denne måten:
Du har fått utbetalt 28.000 kroner i lønn.
Du har beregnet utgiftene dine til samlede 19.000 (mat, strøm, telefonregning, lån og andre regninger)
Du sitter igjen med 9000 kroner som du kan bruke på hva du vil, og bestemmer deg for å spare 5000 av de resterende 9000 kronene du kommer til å få hver måned. Etter 8 måneder vil du har råd til å pusse opp det gamle kontoret ditt som har vært i dårlig stand de siste årene. Det nye kontoret vil føre til at du får bedre arbeidslyst, og du vil få gjort mer, noe som er synonymt med mer penger. Vi vet alle at tid er penger, og ettersom du jobber hjemme på kontoret ditt, så vil dette si at ”Tid er penger” er veldig gjeldendes i ditt tilfelle.
I det du planlegger hvordan du skal få gjort dette på en billig og lettvint måte, så får du en telefon fra naboen din. Nabolaget har bestemt seg for å hjelpe barna til den nylig avdøde fru ruth lenger borte i gaten. Huset hennes brant ned forrige uke, og barna hennes har ingen plass å bo. De ønsker at du skal ta ansvar for barna hennes, selv om du aldri har pratet med verken fru ruth eller barna hennes. Du har lyst til å hjelpe, men dette vil føre til at utgiftene dine vil øke drastisk fremover.
Du setter deg i tenkeboksen og tenker over situasjonen. Er det egentlig ditt ansvar? Er det egentlig verdt å utsette oppussingen for en sak du ikke har noe med?

Velger du å prioritere de som aldri har gjort noe for deg, eller velger du å beholde pengene selv?

Er det egoistisk å ønske det beste for seg selv?
Jeg tror dette kan være en fin sammenligning. Vil vi hjelpe mennesker fra andre land, eller vil vi bygge ut og forbedre samfunnet? Ønsker vi virkelig å prioritere asylsøkerne fremfor våre egne landsmenn?

Jeg tror vi alle har i underbevisstheten vår at vi heller vil hjelpe våre egne.
Om jeg går forbi to uteliggere så gir jeg heller 50 kroner til den norsktalende personen, enn 50 kroner til den tydelige utenlandske personen. Jeg er slettes ikke noen rasist eller rasebevist, men jeg ønsker å prioritere mine egne landsmenn. Jeg setter ikke høyere verdi på mine egne landsmenn, men jeg ønsker å prioritere de.

Så går jeg videre til mitt neste spørsmål:
Er det å kaste fra seg ID-papirer blitt synonymt med gratis inngang til Norge?
Det er en enorm økning på mennesker som brenner ID-papirene sine for å kunne entre Norge uten å møtte gjøre rede for sin egentlige identitet. Dette kommer av flere grunner, men hovedgrunnene til dette er at utenriksdepartementet ikke skal ha mulighet til å sende de tilbake til hjemlandet deres.

I 2008 kom det totalt 14.431 asylsøkere til Norge. Dette katastrofale tallet er dobbelt så høyt som det var i 2007. Hva vil skje med Norge og den norske kulturen om vi fortsetter denne dramatiske økningen? Skal vi ha en videre oppgang på 100 % i året? Skal vi tillate dette å skje med landet vårt? Skal barna våres vokse opp i et land med asylmottak i hvert hjørne? Jeg kan trekke paralleller fra asylmottak til infiltrering og dårlig integrering av innvandrere og de som får innvilget asyl av den norske stat, men jeg skal ikke dra dette innlegget mot dette emnet.

Jeg kan legge til at kun 3,8 % av alle som fikk innvilget asyl, hadde pass å identifisere seg med. Resten av asylsøkerne som fikk innvilget asyl(Hele96,8 %) hadde ikke noen form for gyldige identifikasjonspapirer. Selv om kun 543 personer kunne identifisere seg selv, så ble det innvilget asyl til 40 % av asylsøkerne som søkte. Dette gir asylsøkerne 4/10 i odds på å komme inn i Norge, og om de ikke kommer inn i Norge, så drar de til Sverige der de har like god sjanse på å komme inn.
Skal det være så enkelt? Kan ikke vi sende en reklamefilm på afghansk tv der vi reklamerer med at 4 av 10 personer slipper inn i Norge om de dypper fingertuppene i syre og brenner ID-papirene sine?

Det kan legges til at flesteparten av de 7000 som ikke fikk asyl, ikke ble sendt tilbake til hjemlandet sitt. Hva kommer dette av? Det at vi ikke sender de tilbake er det samme som å gi de asyl. De har ikke lov til å være her, men de blir ikke tvunget til å forlate landet? Jeg kjenner jeg blir forbannet inni meg når jeg tenker på det. Dette fører meg videre til neste spørsmål

Hva gjør egentlig staten for å fjerne de personene som oppholder seg ulovlig i Norge?
Ingenting. De gjør ingenting for at personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal bli sendt bort. Budsjettet for retur av asylsøkere som har fått avslag på søknad om asyl i Norge er på 20 millioner kroner. Som jeg tidligere nevnte, så er det 60 % av asylsøkerne som får avslag på søknadene sine. Dette tilsvarer at 9000 av de 15.000 som er ventet å søke asyl i Norge i 2009, vil få avslag på sin søknad om å få innvilget asyl. Prisen på å få sendt hver person ut av landet blir beregnet til 2.220 kroner pr. person, dersom 60 % får avslag. Dette blir 19,8 millioner kroner for 9000 personer. Hva med de 18.000 personene som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse?
Det er 100 % umulig for staten å få funnet og tvangssendt 18.000 illegale innvandrere ut av landet for 200.000 kr.

Hvor mye av skattepengene går til integrering og asylpolitikken?
I 2009 vil det bli brukt 8,6 milliarder til integrering og asylpolitikken. Dette er hele 3,4 milliarder mer enn i 2006. Skal vi la denne katastrofale økningen fortsette? Skal vi fortsette å øke den allerede høye summen med over 30 % hvert tredje år?

Hva kunne de pengene ha blitt brukt på?
De kunne ha blitt brukt på mer moderne læremidler til de offentlige skolene i landet vårt.
Jeg går selv på privatskole, og finner denne skolen som en fantastisk skole i forhold til de andre skolene jeg har vært på. Dårlige toaletter, dårlige undervisningsmidler, inkompetente lærere og dårlige muligheter for å kjøpe lunsj i form av kantine og lignendes.
Det er mange andre ting man kunne ha brukt pengene på. Det er uendelig med muligheter, men det er det ene, store problemet – Penger! Penger står i veien for det meste, så hvorfor skal vi ikke kutte ned der det virkelig ikke er nødvendig å ha pengene, og overføre summene til de sektorene som virkelig har behov for pengene?